Forskjell mellom versjoner av «Plan- og bygningsetaten»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Plan- og bygningsetaten''', [[Vahls gate]] 1, kommunal etat som har ansvaret for kommunens arealplanlegging, plan- og byggesaksbehandling | + | '''Plan- og bygningsetaten''', [[Vahls gate]] 1, kommunal etat som har ansvaret for kommunens overordnede arealplanlegging, plan- og byggesaksbehandling, kartforvaltning samt kart- og delingsforretninger. Etaten er utredningsorgan for [[byrådet]] og [[byutviklingskomiteen]] og har et bredt samarbeid med offentlige og private interesser i byutviklingen. Etaten er inndelt i fem fagavdelinger for byggeprosjekter, for områdeutvikling, for byutvikling, for kart- og geodata samt teknisk fagavdeling. Direktør er Siri Gauthun Kielland. |
| − | ==== Historikk | + | ==== Historikk ==== |
Ved den første bygningsloven av 1828 fikk byen et stadskonduktørembete. Stadskonduktøren ivaretok oppmålingsvesenets, reguleringsvesenets og bygningskontrollens funksjoner, og var også arkitekt for offentlige bygninger. I 1858 fikk stadskonduktøren en assistent til å ta seg av reguleringssaker. 1897 ble reguleringsvesenet utskilt fra stadskonduktørembetet. Bygningsloven av 1899 bestemte også at byen skulle ha en bygningssjef, slik at byen ved inngangen til 1900-tallet i realiteten hadde både oppmålingsvesen, reguleringsvesen og bygningsvesen. Reguleringsvesenet skiftet navn til [[Byplankontoret]] i 1950-årene. I 1992 ble de tre etatene ([[Bygningskontrollen]], Byplankontoret og [[Oppmålingsvesenet]]) slått sammen til Plan- og bygningsetaten. | Ved den første bygningsloven av 1828 fikk byen et stadskonduktørembete. Stadskonduktøren ivaretok oppmålingsvesenets, reguleringsvesenets og bygningskontrollens funksjoner, og var også arkitekt for offentlige bygninger. I 1858 fikk stadskonduktøren en assistent til å ta seg av reguleringssaker. 1897 ble reguleringsvesenet utskilt fra stadskonduktørembetet. Bygningsloven av 1899 bestemte også at byen skulle ha en bygningssjef, slik at byen ved inngangen til 1900-tallet i realiteten hadde både oppmålingsvesen, reguleringsvesen og bygningsvesen. Reguleringsvesenet skiftet navn til [[Byplankontoret]] i 1950-årene. I 1992 ble de tre etatene ([[Bygningskontrollen]], Byplankontoret og [[Oppmålingsvesenet]]) slått sammen til Plan- og bygningsetaten. | ||
[[Kategori:Kommunale etater]] | [[Kategori:Kommunale etater]] | ||
Revisjonen fra 2. jan. 2020 kl. 15:54
Plan- og bygningsetaten, Vahls gate 1, kommunal etat som har ansvaret for kommunens overordnede arealplanlegging, plan- og byggesaksbehandling, kartforvaltning samt kart- og delingsforretninger. Etaten er utredningsorgan for byrådet og byutviklingskomiteen og har et bredt samarbeid med offentlige og private interesser i byutviklingen. Etaten er inndelt i fem fagavdelinger for byggeprosjekter, for områdeutvikling, for byutvikling, for kart- og geodata samt teknisk fagavdeling. Direktør er Siri Gauthun Kielland.
Historikk
Ved den første bygningsloven av 1828 fikk byen et stadskonduktørembete. Stadskonduktøren ivaretok oppmålingsvesenets, reguleringsvesenets og bygningskontrollens funksjoner, og var også arkitekt for offentlige bygninger. I 1858 fikk stadskonduktøren en assistent til å ta seg av reguleringssaker. 1897 ble reguleringsvesenet utskilt fra stadskonduktørembetet. Bygningsloven av 1899 bestemte også at byen skulle ha en bygningssjef, slik at byen ved inngangen til 1900-tallet i realiteten hadde både oppmålingsvesen, reguleringsvesen og bygningsvesen. Reguleringsvesenet skiftet navn til Byplankontoret i 1950-årene. I 1992 ble de tre etatene (Bygningskontrollen, Byplankontoret og Oppmålingsvesenet) slått sammen til Plan- og bygningsetaten.