Forskjell mellom versjoner av «Sinsenbyen»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | [[Fil:Sinsen Aerial 2018 (185823).jpg|miniatyr|800x800pk|''Sinsenbyen på østsiden av Trondheimsveien fotografert i 2018. - Foto Tore Sætre / Creative Commons'']] | ||
'''Sinsenbyen''', [[Sinsen (strøk)|Sinsen]], bydel [[Grünerløkka (bydel)|Grünerløkka]], boligområde mellom [[Gjøvikbanen]], [[Trondheimsveien]] og [[Konghellegata]]/[[Sinsenveien]], bygd i 1930-årene, etter at entreprenørfirmaet Brødrene Johnsen hadde kjøpt 90 daa av [[Sinsen gård]] i 1934, og her startet oppføringen av [[Sinsenterrassen]], og 80 daa i 1935 som byggegrunn for [[Schouterrassen]]. Reguleringsplan og tegninger til bebyggelsen ved arkitekt Kristofer Lange i samarbeid med arkitekt Th. Chr. Hauff. I 1939 sto anlegget ferdig med 45 boligblokker, 205 oppganger med 2562 leiligheter, 63 butikker, tolv verksteder, kinolokale, bank, restaurant m.m. Om lag 10 000 mennesker flyttet inn. | '''Sinsenbyen''', [[Sinsen (strøk)|Sinsen]], bydel [[Grünerløkka (bydel)|Grünerløkka]], boligområde mellom [[Gjøvikbanen]], [[Trondheimsveien]] og [[Konghellegata]]/[[Sinsenveien]], bygd i 1930-årene, etter at entreprenørfirmaet Brødrene Johnsen hadde kjøpt 90 daa av [[Sinsen gård]] i 1934, og her startet oppføringen av [[Sinsenterrassen]], og 80 daa i 1935 som byggegrunn for [[Schouterrassen]]. Reguleringsplan og tegninger til bebyggelsen ved arkitekt Kristofer Lange i samarbeid med arkitekt Th. Chr. Hauff. I 1939 sto anlegget ferdig med 45 boligblokker, 205 oppganger med 2562 leiligheter, 63 butikker, tolv verksteder, kinolokale, bank, restaurant m.m. Om lag 10 000 mennesker flyttet inn. | ||
Revisjonen fra 9. sep. 2019 kl. 12:42
.jpg)
Sinsenbyen, Sinsen, bydel Grünerløkka, boligområde mellom Gjøvikbanen, Trondheimsveien og Konghellegata/Sinsenveien, bygd i 1930-årene, etter at entreprenørfirmaet Brødrene Johnsen hadde kjøpt 90 daa av Sinsen gård i 1934, og her startet oppføringen av Sinsenterrassen, og 80 daa i 1935 som byggegrunn for Schouterrassen. Reguleringsplan og tegninger til bebyggelsen ved arkitekt Kristofer Lange i samarbeid med arkitekt Th. Chr. Hauff. I 1939 sto anlegget ferdig med 45 boligblokker, 205 oppganger med 2562 leiligheter, 63 butikker, tolv verksteder, kinolokale, bank, restaurant m.m. Om lag 10 000 mennesker flyttet inn.
Boligområdet var meget moderne for sin tid, både når det gjaldt reguleringen med grøntområder og veier uten gjennomgangstrafikk og med hensyn til leilighetenes standard. De hadde strøm, innlagt varmt vann, badekar, WC og fellesvaskerier i kjelleren, noe som var en betydelig forbedring for dem som kom til Sinsenbyen fra Grünerløkka, Sagene, Vålerenga og Vika.
Endringene i Sinsenbyen har vært små; postkontor, bank, apotek, kino og de mange småbutikkene er forsvunnet, og mangel på parkeringsplasser er blitt et problem, en utvikling som var vanskelig å forutse i 1930-årene.
Referanser til denne artikkelen
Bjørn Stallares vei, Båhusveien, Olaf Schous vei, Rødstuveien, Schouterrassen, Siloveien, Sinsen dppage2, Sinsenterrassen, Sinsenveien, Trondheimsveien