Forskjell mellom versjoner av «Moløkken»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Moløkken,''' opprinnelig den sørligste delen av | + | '''Moløkken,''' opprinnelig den sørligste delen av [[Bjølsen gård]], [[Sagene (bydel)|bydel Sagene.]] Antakelig utskilt noe før 1860. Utbygd med små trehus nord for [[Arendalsgata]] i 1860- og 1870-årene, senere sanert. Regulert ved anlegg av 5 gater nordøst–sørvest: [[Grimstadgata]], [[Kristiansands gate]], [[Mossegata]] (fra 1941 kalt [[Skiensgata]]), [[Drøbakgata]] og [[Stavangergata]] (senere kalt [[Sandefjordgata]]). Og tre gater nordvest-sørøst: [[Kongsvingergata]], [[Mogata]] og [[Hortengata]] (mellom Sandefjordgata og Skiensgata). Bak tildelingen av byggetomter stod depotforvalter Peter Moe, som løkken trolig er oppkalt etter. Området ble innlemmet i Kristiania 1878. |
Av bebyggelsen fra før 1900 er kun ganske få murgårder og noen trehus bevart; fra 1920-årene og fremover ble området utbygd bl.a. med det store boligkomplekset [[Bjølsenborgen]] sør for [[Bjølsenparken]] og et par liknende blokker mellom [[Mogata]] og [[Kongsvingergata]]. Spesielt for disse gårdene er at 6 av dem er forbundet med hverandre med store, buede portaler der gatene mellom dem ([[Kristiansands gate]], [[Tønsberggata]] og [[Sandefjordgata]]) munner ut i Kongsvingergata. Disse husene er bygd i en overgangsstil mellom nyklassisisme og funksjonalisme. I 1930-årene og like etter krigen kom lamellbebyggelse i regi av [[OBOS]] nordvest i området., bl.a. [[Voldsløkka]] borettslag. En stor endring skjedde i slutten av 1970-årene, da bebyggelsen mellom [[Kristiansands gate]] og [[Drøbakgata]] ble sanert og bebygd med ''Sagene terrasse'' og høyhuset i Drøbakgata 1; med dette forsvant [[Skiensgata]] og man fikk en liten plassdannelse ved Arendalsgata, nå kalt [[Arne Gjestis plass]]. | Av bebyggelsen fra før 1900 er kun ganske få murgårder og noen trehus bevart; fra 1920-årene og fremover ble området utbygd bl.a. med det store boligkomplekset [[Bjølsenborgen]] sør for [[Bjølsenparken]] og et par liknende blokker mellom [[Mogata]] og [[Kongsvingergata]]. Spesielt for disse gårdene er at 6 av dem er forbundet med hverandre med store, buede portaler der gatene mellom dem ([[Kristiansands gate]], [[Tønsberggata]] og [[Sandefjordgata]]) munner ut i Kongsvingergata. Disse husene er bygd i en overgangsstil mellom nyklassisisme og funksjonalisme. I 1930-årene og like etter krigen kom lamellbebyggelse i regi av [[OBOS]] nordvest i området., bl.a. [[Voldsløkka]] borettslag. En stor endring skjedde i slutten av 1970-årene, da bebyggelsen mellom [[Kristiansands gate]] og [[Drøbakgata]] ble sanert og bebygd med ''Sagene terrasse'' og høyhuset i Drøbakgata 1; med dette forsvant [[Skiensgata]] og man fikk en liten plassdannelse ved Arendalsgata, nå kalt [[Arne Gjestis plass]]. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
[[Kategori:Strøk]] | [[Kategori:Strøk]] | ||
[[Kategori:Bydel Sagene]] | [[Kategori:Bydel Sagene]] | ||
| − | |||
| − | |||
Revisjonen fra 12. sep. 2018 kl. 20:20
Moløkken, opprinnelig den sørligste delen av Bjølsen gård, bydel Sagene. Antakelig utskilt noe før 1860. Utbygd med små trehus nord for Arendalsgata i 1860- og 1870-årene, senere sanert. Regulert ved anlegg av 5 gater nordøst–sørvest: Grimstadgata, Kristiansands gate, Mossegata (fra 1941 kalt Skiensgata), Drøbakgata og Stavangergata (senere kalt Sandefjordgata). Og tre gater nordvest-sørøst: Kongsvingergata, Mogata og Hortengata (mellom Sandefjordgata og Skiensgata). Bak tildelingen av byggetomter stod depotforvalter Peter Moe, som løkken trolig er oppkalt etter. Området ble innlemmet i Kristiania 1878.
Av bebyggelsen fra før 1900 er kun ganske få murgårder og noen trehus bevart; fra 1920-årene og fremover ble området utbygd bl.a. med det store boligkomplekset Bjølsenborgen sør for Bjølsenparken og et par liknende blokker mellom Mogata og Kongsvingergata. Spesielt for disse gårdene er at 6 av dem er forbundet med hverandre med store, buede portaler der gatene mellom dem (Kristiansands gate, Tønsberggata og Sandefjordgata) munner ut i Kongsvingergata. Disse husene er bygd i en overgangsstil mellom nyklassisisme og funksjonalisme. I 1930-årene og like etter krigen kom lamellbebyggelse i regi av OBOS nordvest i området., bl.a. Voldsløkka borettslag. En stor endring skjedde i slutten av 1970-årene, da bebyggelsen mellom Kristiansands gate og Drøbakgata ble sanert og bebygd med Sagene terrasse og høyhuset i Drøbakgata 1; med dette forsvant Skiensgata og man fikk en liten plassdannelse ved Arendalsgata, nå kalt Arne Gjestis plass.