Forskjell mellom versjoner av «Grøttum»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Grøttum,''' gård med gnr. 21/10, ved [[Grøttumsveien]] i [[Sørkedalen]] øst for [[Sørkedalselva]]. Navnet kommer av norrønt ''Grjóteimr'', av ''grjót'', stein, og ''heimr'', steingården. Gården nevnes i middelalderen som liggende i Østre Bærum. Gården ble solgt av kronen i 1645 og lå under [[Bogstad gård|Bogstad]] til 1854. Kom så under [[Nordmarksgodset]], bruket utskilt etter 1903. | + | '''Grøttum,''' gård med gnr. 21/10, ved [[Grøttumsveien]] i [[Sørkedalen]] øst for [[Sørkedalselva]]. Navnet kommer av norrønt ''Grjóteimr'', av ''grjót'', stein, og ''heimr'', steingården. Gården nevnes i middelalderen som liggende i Østre Bærum. Gården ble solgt av kronen i 1645 og lå under [[Bogstad gård|Bogstad]] til 1854. Kom så under [[Nordmarksgodset]], bruket utskilt etter 1903. Øst for Grøttum ligger plassen [[Smedstua (plass) Sørkedalen|Smedstua]]. |
Gårdstunet og noen mål jord er solgt fra Løvenskiold-Vækerø, resten av jordveien tilhører [[Løvenskiold–Vækerø|Løvenskiold-Vækerø]]. Hele gården hadde 196 mål innmark i 1939. | Gårdstunet og noen mål jord er solgt fra Løvenskiold-Vækerø, resten av jordveien tilhører [[Løvenskiold–Vækerø|Løvenskiold-Vækerø]]. Hele gården hadde 196 mål innmark i 1939. | ||
Nåværende revisjon fra 2. apr. 2021 kl. 17:19
Grøttum, gård med gnr. 21/10, ved Grøttumsveien i Sørkedalen øst for Sørkedalselva. Navnet kommer av norrønt Grjóteimr, av grjót, stein, og heimr, steingården. Gården nevnes i middelalderen som liggende i Østre Bærum. Gården ble solgt av kronen i 1645 og lå under Bogstad til 1854. Kom så under Nordmarksgodset, bruket utskilt etter 1903. Øst for Grøttum ligger plassen Smedstua.
Gårdstunet og noen mål jord er solgt fra Løvenskiold-Vækerø, resten av jordveien tilhører Løvenskiold-Vækerø. Hele gården hadde 196 mål innmark i 1939.
Gården ble brukt som kulisse i spillefilmen «Bør Børson jr.» fra 1974. Det er bakgrunnen for at gården er hvitmalt; Løvenskiold-gårdene er normalt rødmalte.