Forskjell mellom versjoner av «Holtet gård (Nordseter)»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Holtet''', gård med nr. 154/1, [[Holtveien]] 6, nevnes som husmannsplass under [[Nordseter gård|Nordseter]] 1723, fradelt 1809. Fra Holtet ble Holtet Øvre ([[Ekebergveien]] 131) fradelt 1856, og Holtet Vestre ([[Kongsveien]] 83; revet) fradelt 1859. Etter fradelingene ble hovedbølet kalt Holtet Hovedgård. | + | '''Holtet''', gård med nr. 154/1, [[Holtveien]] 6, nevnes som husmannsplass under [[Nordseter gård|Nordseter]] 1723, fradelt 1809. Fra Holtet ble ''Holtet Øvre'' ([[Ekebergveien]] 131) fradelt 1856, og ''Holtet Vestre'' ([[Kongsveien]] 83; revet) fradelt 1859. Etter fradelingene ble hovedbølet kalt ''Holtet Hovedgård''. |
| − | I 1898 ble gården sammen med deler av [[Bernhus (plass)|Bernhus gård]] overtatt av Kristiania og Omegns Traverselskap, som planerte ut store deler av eiendommen for å anlegge travbane. Selskapet gikk raskt konkurs og gården ble solgt på tvangsauksjon. 1909 ble våningshuset revet, men gjenoppført som kuskebolig i [[Holtveien]] 9. Nytt våningshus ble oppført på eiendommen 1910 (ark. Gustav L. Gulbrandsen), og nytt uthus/stall ble oppført i Holtveien 7; den sørlige delen av uthuset ble revet 1952, den nordlige delen står fortsatt. A/S [[Ekebergbanen]] overtok Holtet Hovedgård 1924 og brukte våningshuset som direktørbolig. 1993 ble huset restaurert og brukes i dag som lokaler for Bekkelagshøgda Eldresenter. Gården har gitt navn til boligstrøket [[Holtet (strøk)|Holtet]]. | + | I 1876 ble gården kjøpt av mineralvannfabrikant A. Parelius, som la ned gårdsdriften og benyttet gården som landsted. Han kalte eiendommen «Solnær»; på folkemunne ble den hetende «Pareliusløkka». |
| + | |||
| + | I 1898 ble gården sammen med deler av [[Bernhus (plass)|Bernhus gård]] overtatt av Kristiania og Omegns Traverselskap, som planerte ut store deler av eiendommen for å anlegge travbane. Selskapet gikk raskt konkurs, og gården ble solgt på tvangsauksjon. I 1909 ble våningshuset revet, men gjenoppført som kuskebolig i [[Holtveien]] 9. Nytt våningshus ble oppført på eiendommen 1910 (ark. Gustav L. Gulbrandsen), og nytt uthus/stall ble oppført i Holtveien 7; den sørlige delen av uthuset ble revet 1952, den nordlige delen står fortsatt. | ||
| + | |||
| + | A/S [[Ekebergbanen]] overtok Holtet Hovedgård 1924 og brukte våningshuset som direktørbolig. 1993 ble huset restaurert og brukes i dag som lokaler for Bekkelagshøgda Eldresenter. Gården har gitt navn til boligstrøket [[Holtet (strøk)|Holtet]]. | ||
[[Kategori:Husmannsplasser]] | [[Kategori:Husmannsplasser]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel Nordstrand]] | ||
Revisjonen fra 18. mar. 2019 kl. 18:56
Holtet, gård med nr. 154/1, Holtveien 6, nevnes som husmannsplass under Nordseter 1723, fradelt 1809. Fra Holtet ble Holtet Øvre (Ekebergveien 131) fradelt 1856, og Holtet Vestre (Kongsveien 83; revet) fradelt 1859. Etter fradelingene ble hovedbølet kalt Holtet Hovedgård.
I 1876 ble gården kjøpt av mineralvannfabrikant A. Parelius, som la ned gårdsdriften og benyttet gården som landsted. Han kalte eiendommen «Solnær»; på folkemunne ble den hetende «Pareliusløkka».
I 1898 ble gården sammen med deler av Bernhus gård overtatt av Kristiania og Omegns Traverselskap, som planerte ut store deler av eiendommen for å anlegge travbane. Selskapet gikk raskt konkurs, og gården ble solgt på tvangsauksjon. I 1909 ble våningshuset revet, men gjenoppført som kuskebolig i Holtveien 9. Nytt våningshus ble oppført på eiendommen 1910 (ark. Gustav L. Gulbrandsen), og nytt uthus/stall ble oppført i Holtveien 7; den sørlige delen av uthuset ble revet 1952, den nordlige delen står fortsatt.
A/S Ekebergbanen overtok Holtet Hovedgård 1924 og brukte våningshuset som direktørbolig. 1993 ble huset restaurert og brukes i dag som lokaler for Bekkelagshøgda Eldresenter. Gården har gitt navn til boligstrøket Holtet.