Ekebergbanen
Ekebergbanen, forstadsbanestrekning fra Gamlebyen til Ljabru (6,7 km). Strekningen Gamlebyen–Sæter åpnet 1917. Etter overenskomst med Kristiania Sporveisselskab satte A/S Ekebergbanen egne vogner i trafikk mellom Sæter og Stortorvet. Banen ble åpnet til Ljabru 1941. Sidelinje fra Jomfrubråten til Simensbråten (Simensbråtlinjen) åpnet 1931, nedlagt 1967.
I 1969 ble Ekebergbanen, som da ble drevet av Oslo Sporveier og hadde fått linjenummer 16, forlenget til Skøyen. Man ønsket imidlertid å erstatte banens vognpark, og i 1974 ble linje 9 forlenget til Ljabru og linje 16 nedlagt. De karakteristiske røde og grå Ekebergvognene ble utrangert og erstattet av mer moderne «gullfisker». 1982–85 ble «gullfiskene» utrangert, og Ekebergbanen fikk felles vognpark med resten av Oslotrikken og ble en del av det regulære sporveisnettet. Ekebergbanen har senere stort sett blitt dekket av linjene 18 og 19.
Enkelte av de nybarokke leskurene som arkitekt Erik Glosimodt tegnet til banens åpning, ble revet i 1960-årene; gjenreist 1991. Man ser forskjell på de opprinnelige og de nye ved at de nye ikke har kioskavdeling.
Ekebergbanen, A/S, selskap stiftet 1914 for anlegg og drift av forstadsbanen av samme navn, som åpnet for drift 1917. Administrasjonen, verksted og vognhall holdt til på Holtet. Selskapet startet også bussrute 1924 («Østmarkruten»). Bussdriften ble overtatt av A/S Oslo Sporveier 1953 og bussene flyttet fra Holtet til Grefsen i forbindelse med åpningen av den nye vognhallen. Oslo kommune fikk aksjemajoriteten i selskapet 1949. A/S Oslo Sporveier overtok administrasjon og drift av selskapet 1965, formelt fusjonert 1991.