Forskjell mellom versjoner av «Halvdan Svartes gate»
| Linje 13: | Linje 13: | ||
'''40.''' En stor, vertikaltdelt tomannsbolig. I 40b bodde i de første årene av krigen den jødiske kjøpmannen Herman Valner (f. 1888), gift med Frida (f. Levin 1895), de hadde to barn, Liv Sonja (f. 1917) og Kurt (f. 1919). Valner drev Manufaktur og Trikotageutsalget «Chic» i [[Grønland (gate)|Grønland]] 16 og eide bygården [[Grønlandsleiret]] 3. I 1940 reiste Frida og datteren Liv til USA. Sønnen Kurt som studerte i Sverige, kom seg også til USA. Han reiste gjennom Sovjetunionen og med båt over Stillehavet fra Kobe i Japan, og ble innregistret på Ellis Island i 1941. I USA tjenestegjorde han i det amerikanske flyvåpenet og deltok i Stillehavskrigen mot Japan. Faren som i 1942 var den eneste av familien som var igjen i Norge, ble deportert 20. november med ''Monte Rosa'' og døde en måned senere i Auschwitz. I fortauet utenfor porten er det satt ned en [[Snublesteiner|snublestein]] til minne om ham. | '''40.''' En stor, vertikaltdelt tomannsbolig. I 40b bodde i de første årene av krigen den jødiske kjøpmannen Herman Valner (f. 1888), gift med Frida (f. Levin 1895), de hadde to barn, Liv Sonja (f. 1917) og Kurt (f. 1919). Valner drev Manufaktur og Trikotageutsalget «Chic» i [[Grønland (gate)|Grønland]] 16 og eide bygården [[Grønlandsleiret]] 3. I 1940 reiste Frida og datteren Liv til USA. Sønnen Kurt som studerte i Sverige, kom seg også til USA. Han reiste gjennom Sovjetunionen og med båt over Stillehavet fra Kobe i Japan, og ble innregistret på Ellis Island i 1941. I USA tjenestegjorde han i det amerikanske flyvåpenet og deltok i Stillehavskrigen mot Japan. Faren som i 1942 var den eneste av familien som var igjen i Norge, ble deportert 20. november med ''Monte Rosa'' og døde en måned senere i Auschwitz. I fortauet utenfor porten er det satt ned en [[Snublesteiner|snublestein]] til minne om ham. | ||
| − | ''' | + | '''44.''' En stor murvilla. Her hadde tyskerne en radiosambandsstasjon under krigen. |
| − | ''' | + | '''48.''' Oda og Christian Krohgs hjem, senere Per Kroghs og deretter Guy og Sossen Krohgs hjem med Guy Krohgs atelier. Villaen som ble oppført for Christian Krohg, ble oppført 1914–15 (ark. Harald Hals). På fortauet utenfor står en liten versjon av Christian Krohg-statuen på [[Stortings plass]]. Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. |
[[Kategori:Gater]] | [[Kategori:Gater]] | ||
Revisjonen fra 29. nov. 2019 kl. 18:15
Halvdan Svartes gate, Frogner-Skøyen, bydel Frogner, fra Drammensveien til Frognerveien. Oppkalt 1896 etter Vestfoldkongen Halvdan Svarte (800-tallet), Harald Hårfagres far. Viktig gjennomfartsåre (Ring 2) for trafikken fra Majorstuen til Skøyen. Mange herskapelige villaer fra de første tiår av 1900-tallet.
I gatens øverste del kan man på høyre side se steiltstående kalklag i fjellet, som er typiske for Oslo. Lagene består av kalkholdig leirskifer, avsatt som slam i havet for ca. 500 millioner år siden. Senere er de herdet til fast fjell, foldet og reist på kant.
Bygninger m.m.:
5. Tyrkias ambassade.
13. Spanias ambassade.
8–30. Boliggrend opprinnelig kalt Heiabyen, området blir av beboerne kalt «Det engelske kvarter» eller «Rundingen», oppført 1911–14 (ark. Harald Hals) på tomt utskilt fra løkken Fredriksberg. Husene er rekkehus og tomannsboliger preget av nybarokk og jugendstil. Det er rekkehusmodellen med engelsk opphav, som har gjort at bebyggelsen er blitt kalt Det engelske kvarter. Mellom bygningene er det trær som skal stamme fra løkketiden. Området var til å begynne med en liten kunstnerkoloni. Komponisten Johan Halvorsen bodde i nr. 8 fra 1912 til han døde i 1935. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp for å markere dette. Fiolinisten Arve Arvesen bodde i nr. 30, enken til Frits Thaulow, Alexandra bodde i nr. 48 og Harald Hals (1876–1959) selv i nr. 2b. På nr. 28 står et annet av Oslo Byes Vels blå skilt for å markere dette spesielle boligområdet.
40. En stor, vertikaltdelt tomannsbolig. I 40b bodde i de første årene av krigen den jødiske kjøpmannen Herman Valner (f. 1888), gift med Frida (f. Levin 1895), de hadde to barn, Liv Sonja (f. 1917) og Kurt (f. 1919). Valner drev Manufaktur og Trikotageutsalget «Chic» i Grønland 16 og eide bygården Grønlandsleiret 3. I 1940 reiste Frida og datteren Liv til USA. Sønnen Kurt som studerte i Sverige, kom seg også til USA. Han reiste gjennom Sovjetunionen og med båt over Stillehavet fra Kobe i Japan, og ble innregistret på Ellis Island i 1941. I USA tjenestegjorde han i det amerikanske flyvåpenet og deltok i Stillehavskrigen mot Japan. Faren som i 1942 var den eneste av familien som var igjen i Norge, ble deportert 20. november med Monte Rosa og døde en måned senere i Auschwitz. I fortauet utenfor porten er det satt ned en snublestein til minne om ham.
44. En stor murvilla. Her hadde tyskerne en radiosambandsstasjon under krigen.
48. Oda og Christian Krohgs hjem, senere Per Kroghs og deretter Guy og Sossen Krohgs hjem med Guy Krohgs atelier. Villaen som ble oppført for Christian Krohg, ble oppført 1914–15 (ark. Harald Hals). På fortauet utenfor står en liten versjon av Christian Krohg-statuen på Stortings plass. Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.