Forskjell mellom versjoner av «Det Norske Teatret»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartLinje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Det Norske Teatret,''' [[Kristian IV’s gate|Kristian IV's gate]] 4–10, | + | '''Det Norske Teatret,''' [[Kristian IV’s gate|Kristian IV's gate]] 4–10, er vårt nasjonalteater for nynorsk dramatikk, etablert av Hulda Garborg i 1912. Formålet har vært å «føra fram spelstykke på norsk mål, normalmål eller dialekt». Teatret har vært et viktig talerør for nynorsk kultur i Oslo, og turnévirksomheten har hatt stor betydning som kulturfaktor i distriktene. Det Norske Teatret har hatt tilhold i Bøndernes hus i Rosenkrantz' gate, Centralteatret i Akersgata, i det senere Edderkoppen og ABC-teatret på St. Olavs plass og i det tidligere Opera Comique og Casino i Stortingsgata, før det fikk sitt eget teater i Kristian IV's gate 4–10. |
− | |||
− | |||
==== Bygningen ==== | ==== Bygningen ==== | ||
− | Med åpningen av teaterbygningen i | + | Med åpningen i 1985 av den nye moderne teaterbygningen i Kristian IV's gate 4–10 fikk Det Norske Teatret endelig sitt eget teater. Bygningen ble oppført etter tegninger av A/S Arkitektkontoret 4B, og ble innviet 19. september 1985. Den har en bred fasade i upusset tegl, glass og kobber. Innenfor bak store vinduer ligger et stort foajéområde på gateplan. Den dominerende fasaden ville ha passet dårlig inn i det trange gateløpet i Kristian IV's gate hvis det ikke var for at publikumsinngangen ble plassert symmetrisk i forhold til [[Sehesteds gate]], slik at denne fremstår som en forplass foran teaterbygningen. Det spilles i hovedsak på tre steder i huset: Hovedscenen på 1300 m<sup>2</sup> hvor antallet sitteplasser er regulerbart til opptil 1000 plasser, Scene 2 i underetasjen på 400 m<sup>2</sup> og med 200 sitteplasser og Prøvesalen med 120 plasser. Huset ytterligere tre prøvesaler samt et dansestudio. |
==== Historikk ==== | ==== Historikk ==== | ||
− | Det Norske Teatret holdt sin første forestilling i Oslo 6. | + | Det Norske Teatret ble opprettet 1912 som et privat foretak etter at Hulda Garborg hadde banet veien med sitt spellag. Det Norske Teatret holdt sin første forestilling i Oslo 6. oktober 1913 i Bøndernes hus i [[Rosenkrantz’ gate]]. Teatret holdt til her frem til 1931, før det i tre sesonger leide [[Centralteatret]]<nowiki/> i [[Akersgata]]. Teatret var tilbake i Bøndernes hus 1934–1941. I tillegg til å bygge opp et repertoar av nynorsk dramatikk, basert på verker av blant andre Garborg, Duun, Braaten, Ørjasæter og Vesaas, spilte teatret såvel moderne som klassisk utenlandsk dramatikk. Regissører som Agnes Mowinckel og Knut Hergel var eksponenter for en eksperimentell holdning. I 1941–1945 holdt Det Norske Teatret til i det senere [[Edderkoppen]]<nowiki/> på [[St. Olavs plass]]. Okkupasjonsmyndighetene tiltvang seg ledelsen av teateret 1942–1945, og ble møtt med boikott fra publikum. |
− | 6. | + | Den 6. september 1945 gjenåpnet Det Norske Teatret i [[Stortingsgata]] 16, i teatret som tidligere hadde huset okkupantens teaterscene [[Deutsches Theater]] 1941–1945 og før det [[Opera Comique]] 1918–1921, [[Casino|Casino Teater]] 1921-1928 og [[Casino kino]] 1928–1941. I etterkrigstiden ble eksperimentviljen og interessen for ny dramatikk holdt i hevd av Tormod Skagestad, Nils Sletbak og Bjørn Endreson. Viktig i denne sammenhengen var teaterets biscene, som 1967–1969 holdt til i teatrets tidligere lokale på [[St. Olavs plass]], fra 1970 under navnet Scene 2 i [[Rosenkrantz’ gate]] 11. |
− | Blant de mange fremtredende skuespillere som har vært knyttet til teateret, kan nevnes pionerer som Edvard Drabløs, Lars Tvinde, Ingjald Haaland, Tordis Maurstad, Dagmar Myhrvold og Astrid Sommer, senere | + | Blant de mange fremtredende skuespillere som har vært knyttet til teateret, kan nevnes pionerer som Edvard Drabløs, Lars Tvinde, Ingjald Haaland, Tordis Maurstad, Dagmar Myhrvold og Astrid Sommer, senere bør nevnes Bjarne Andersen, Gisle Straume, Jack Fjeldstad, Lasse Kolstad, Rolf Just Nilsen, Sverre Wilberg, Sølvi Wang, Tom Tellefsen og Britt Langlie. Teatret har også markert seg som et av landets fremste musikkteatre, i mange år under Egil Monn-Iversens musikalske ledelse. |
'''Teatersjefer''' | '''Teatersjefer''' |
Revisjonen fra 12. jul. 2019 kl. 16:13
Det Norske Teatret, Kristian IV's gate 4–10, er vårt nasjonalteater for nynorsk dramatikk, etablert av Hulda Garborg i 1912. Formålet har vært å «føra fram spelstykke på norsk mål, normalmål eller dialekt». Teatret har vært et viktig talerør for nynorsk kultur i Oslo, og turnévirksomheten har hatt stor betydning som kulturfaktor i distriktene. Det Norske Teatret har hatt tilhold i Bøndernes hus i Rosenkrantz' gate, Centralteatret i Akersgata, i det senere Edderkoppen og ABC-teatret på St. Olavs plass og i det tidligere Opera Comique og Casino i Stortingsgata, før det fikk sitt eget teater i Kristian IV's gate 4–10.
Bygningen
Med åpningen i 1985 av den nye moderne teaterbygningen i Kristian IV's gate 4–10 fikk Det Norske Teatret endelig sitt eget teater. Bygningen ble oppført etter tegninger av A/S Arkitektkontoret 4B, og ble innviet 19. september 1985. Den har en bred fasade i upusset tegl, glass og kobber. Innenfor bak store vinduer ligger et stort foajéområde på gateplan. Den dominerende fasaden ville ha passet dårlig inn i det trange gateløpet i Kristian IV's gate hvis det ikke var for at publikumsinngangen ble plassert symmetrisk i forhold til Sehesteds gate, slik at denne fremstår som en forplass foran teaterbygningen. Det spilles i hovedsak på tre steder i huset: Hovedscenen på 1300 m2 hvor antallet sitteplasser er regulerbart til opptil 1000 plasser, Scene 2 i underetasjen på 400 m2 og med 200 sitteplasser og Prøvesalen med 120 plasser. Huset ytterligere tre prøvesaler samt et dansestudio.
Historikk
Det Norske Teatret ble opprettet 1912 som et privat foretak etter at Hulda Garborg hadde banet veien med sitt spellag. Det Norske Teatret holdt sin første forestilling i Oslo 6. oktober 1913 i Bøndernes hus i Rosenkrantz’ gate. Teatret holdt til her frem til 1931, før det i tre sesonger leide Centralteatret i Akersgata. Teatret var tilbake i Bøndernes hus 1934–1941. I tillegg til å bygge opp et repertoar av nynorsk dramatikk, basert på verker av blant andre Garborg, Duun, Braaten, Ørjasæter og Vesaas, spilte teatret såvel moderne som klassisk utenlandsk dramatikk. Regissører som Agnes Mowinckel og Knut Hergel var eksponenter for en eksperimentell holdning. I 1941–1945 holdt Det Norske Teatret til i det senere Edderkoppen på St. Olavs plass. Okkupasjonsmyndighetene tiltvang seg ledelsen av teateret 1942–1945, og ble møtt med boikott fra publikum.
Den 6. september 1945 gjenåpnet Det Norske Teatret i Stortingsgata 16, i teatret som tidligere hadde huset okkupantens teaterscene Deutsches Theater 1941–1945 og før det Opera Comique 1918–1921, Casino Teater 1921-1928 og Casino kino 1928–1941. I etterkrigstiden ble eksperimentviljen og interessen for ny dramatikk holdt i hevd av Tormod Skagestad, Nils Sletbak og Bjørn Endreson. Viktig i denne sammenhengen var teaterets biscene, som 1967–1969 holdt til i teatrets tidligere lokale på St. Olavs plass, fra 1970 under navnet Scene 2 i Rosenkrantz’ gate 11.
Blant de mange fremtredende skuespillere som har vært knyttet til teateret, kan nevnes pionerer som Edvard Drabløs, Lars Tvinde, Ingjald Haaland, Tordis Maurstad, Dagmar Myhrvold og Astrid Sommer, senere bør nevnes Bjarne Andersen, Gisle Straume, Jack Fjeldstad, Lasse Kolstad, Rolf Just Nilsen, Sverre Wilberg, Sølvi Wang, Tom Tellefsen og Britt Langlie. Teatret har også markert seg som et av landets fremste musikkteatre, i mange år under Egil Monn-Iversens musikalske ledelse.
Teatersjefer
1912–15 | Rasmus Rasmussen |
1915–16 | Edvard Drabløs |
1916–17 | Amund Rydland og Anton Heiberg |
1918–20 | Amund Rydland og Sigurd Eldegard |
1920–22 | Amund Rydland |
1922–33 | Ingjald Haaland |
1933–34 | Hans Jacob Nilsen |
1934–36 | Oskar Braaten |
1936–42 | Knut Hergel |
1945–46 | Knut Hergel |
1946–50 | Hans Jacob Nilsen |
1950–51 | Edvard Drabløs |
1951–53 | Ole Barman |
1953–61 | Nils Sletbak |
1961–79 | Tormod Skagestad |
1979–90 | Svein Erik Brodal |
1990–97 | Otto Homlung |
1997–2010 | Vidar Sandem |
2011– | Erik Ulfsby |