Forskjell mellom versjoner av «Brekke gård»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Brekke gård.jpg|miniatyr| | + | [[Fil:Brekke gård.jpg|miniatyr|600x600pk|''Hovedbygningen på Brekke fotografert i 1928. - Foto Anders Beer Wilse / Oslo Museum / Creative Commons'']] |
'''Brekke''', gård med gnr. 59/414, [[Kjelsåsveien]] 186. Gården først nevnt i 1369. Tilhørte [[Sankt Hallvardkatedralen]] ved reformasjonen og var krongods 1537–1663. På slutten av 1500-tallet lå det noen jernhytter (smeltehytter) ved oset i [[Maridalsvannet]]. Den første ble anlagt 1557, brant kort etter 1600, men bygd opp igjen. Gården omtales i fogderegnskapene som hammersmedgård. | '''Brekke''', gård med gnr. 59/414, [[Kjelsåsveien]] 186. Gården først nevnt i 1369. Tilhørte [[Sankt Hallvardkatedralen]] ved reformasjonen og var krongods 1537–1663. På slutten av 1500-tallet lå det noen jernhytter (smeltehytter) ved oset i [[Maridalsvannet]]. Den første ble anlagt 1557, brant kort etter 1600, men bygd opp igjen. Gården omtales i fogderegnskapene som hammersmedgård. | ||
Revisjonen fra 8. jan. 2020 kl. 13:46
Brekke, gård med gnr. 59/414, Kjelsåsveien 186. Gården først nevnt i 1369. Tilhørte Sankt Hallvardkatedralen ved reformasjonen og var krongods 1537–1663. På slutten av 1500-tallet lå det noen jernhytter (smeltehytter) ved oset i Maridalsvannet. Den første ble anlagt 1557, brant kort etter 1600, men bygd opp igjen. Gården omtales i fogderegnskapene som hammersmedgård.
Fra slutten av 1600-tallet til ca. 1800 var Brekke den sentrale gården i en større eiendomssamling som bl.a. omfattet store skogområder i Maridalen og Nordmarka (Nordmarksgodset). Gården har hatt et stort sagbruk (Brække Brug).
Hovedbygningen er en pusset teglbygning i to etasjer, oppført 1814 som «jaktslott» for Peder Anker (ark. J. G. Løser).
Husmannsplasser: Svensengen, Nordre Korsvoll, Sagplassen, Grønvold, Sohnerstuen, Stubberud, Engelsrud og Brekkestranden.