Forskjell mellom versjoner av «Den fredrikshaldske kongevei»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Den fredrikshaldske kongevei''', den tidligere hovedveien fra Christiania sørover mot Fredrikshald (Halden) og Båhuslen og videre til København. Veien fulgte stort sett det gamle oldtidsveifaret opp Ekebergkleiva, forbi [[Ekeberg gård]] og videre over Ekebergplatået. Den eldste veien har fra [[Hauketo (strøk)|Hauketo]] og [[Prinsdal gård| | + | '''Den fredrikshaldske kongevei''', den tidligere hovedveien fra Christiania sørover mot Fredrikshald (Halden) og Båhuslen og videre til København. Veien fulgte stort sett det gamle oldtidsveifaret opp Ekebergkleiva, forbi [[Ekeberg gård]] og videre over Ekebergplatået. Den eldste veien har fra [[Hauketo (strøk)|Hauketo]] og [[Prinsdal gård|Prinsdal]]<nowiki/> gått mot sør over [[Grønliåsen]]. Men på 1600-tallet ble det nedenfor denne åsen, etter kongelig forordning av 1663, anlagt en bedre vei i et slakere terreng, slik at denne ble kjørbar for vogner og andre tyngre kjøretøyer som tømmerlass, jern, kanonlavetter og diligenser. Til å begynne med ble denne veien kalt «Den københavnske kongevei» eller landevei. |
Etter at Sverige i 1658 hadde erobret Båhuslen, Halland, Blekinge og Skåne, ble navnet endret til Den fredrikhaldske kongevei, for fra Halden til Helsingborg gikk nå veien gjennom Sverige, og ingen dansk konge kunne anlegge en vei gjennom fiendeland. Derimot ordnet Hannibal Sehested og Jens Bjelke med at det fantes et nett av [[skysstasjoner]] og gjestgiverier fra Christiania til Fredrikshald. Mellom Christiania og Ås gikk veien over hele syv hvelvede steinbroer, kun en av disse er bevart: broen over [[Ljanselva]] nedenfor [[Ljabru gård]]. På nordsiden av broen var det en bakke som var så bratt at den på folkemunne ble kalt «Mærrapina». Veien fungerte som hovedvei sørover fra Christiania til den ble avløst av «Ljabrochausseen», den gamle [[Mosseveien]], som ble anlagt i 1860-årene. | Etter at Sverige i 1658 hadde erobret Båhuslen, Halland, Blekinge og Skåne, ble navnet endret til Den fredrikhaldske kongevei, for fra Halden til Helsingborg gikk nå veien gjennom Sverige, og ingen dansk konge kunne anlegge en vei gjennom fiendeland. Derimot ordnet Hannibal Sehested og Jens Bjelke med at det fantes et nett av [[skysstasjoner]] og gjestgiverier fra Christiania til Fredrikshald. Mellom Christiania og Ås gikk veien over hele syv hvelvede steinbroer, kun en av disse er bevart: broen over [[Ljanselva]] nedenfor [[Ljabru gård]]. På nordsiden av broen var det en bakke som var så bratt at den på folkemunne ble kalt «Mærrapina». Veien fungerte som hovedvei sørover fra Christiania til den ble avløst av «Ljabrochausseen», den gamle [[Mosseveien]], som ble anlagt i 1860-årene. | ||
Revisjonen fra 14. okt. 2020 kl. 09:29
Den fredrikshaldske kongevei, den tidligere hovedveien fra Christiania sørover mot Fredrikshald (Halden) og Båhuslen og videre til København. Veien fulgte stort sett det gamle oldtidsveifaret opp Ekebergkleiva, forbi Ekeberg gård og videre over Ekebergplatået. Den eldste veien har fra Hauketo og Prinsdal gått mot sør over Grønliåsen. Men på 1600-tallet ble det nedenfor denne åsen, etter kongelig forordning av 1663, anlagt en bedre vei i et slakere terreng, slik at denne ble kjørbar for vogner og andre tyngre kjøretøyer som tømmerlass, jern, kanonlavetter og diligenser. Til å begynne med ble denne veien kalt «Den københavnske kongevei» eller landevei.
Etter at Sverige i 1658 hadde erobret Båhuslen, Halland, Blekinge og Skåne, ble navnet endret til Den fredrikhaldske kongevei, for fra Halden til Helsingborg gikk nå veien gjennom Sverige, og ingen dansk konge kunne anlegge en vei gjennom fiendeland. Derimot ordnet Hannibal Sehested og Jens Bjelke med at det fantes et nett av skysstasjoner og gjestgiverier fra Christiania til Fredrikshald. Mellom Christiania og Ås gikk veien over hele syv hvelvede steinbroer, kun en av disse er bevart: broen over Ljanselva nedenfor Ljabru gård. På nordsiden av broen var det en bakke som var så bratt at den på folkemunne ble kalt «Mærrapina». Veien fungerte som hovedvei sørover fra Christiania til den ble avløst av «Ljabrochausseen», den gamle Mosseveien, som ble anlagt i 1860-årene.
Selv om Den fredrikshaldske kongevei ble nedlagt i 1862, fortsatte folk fra Østfold, Dalsland og Bohuslän i Sverige å bruke veien til kvegdrifter til Christiania. De kunne være mange dager underveis og visste hvor dyrene kunne finne beite på vandringen mot Ekebergsletta. I dag er den gamle kongeveien tilrettelagt og skiltet som sykkelrute sørover gjennom Follo og Østfold.