Forskjell mellom versjoner av «Svenskehus»
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | '''«Svenskehus»,''' betegnelse på to- og firemannsboliger bygd i årene like etter den annen verdenskrig. Materialer og bygningselementer ble levert av en sammenslutning av Sveriges største trevarefabrikker, produsert etter et system for fabrikkfremstilte hus, slik at oppføringen kunne gå raskt. Husene var basert på toetasjes veggelementer av reisverk, isolert og kledd med stående panel. De første husene ble gitt av Sveriges Røde Kors etter krigsødeleggelsene 1940 i bl.a. Bodø, Molde og Kristiansund. I Oslo er en rekke boligområder preget av slike hus, bl.a. [[Nedre Prinsdals vei|Nedre Prinsdal]]/[[Lerdalsfaret|Lerdal]], [[Leirskallen (strøk)|Leirskallen]]/[[Skullerud (strøk)|Skullerud]], [[Hellerud (strøk)|Hellerud]], [[Ulsrud hageby]], Havnaholtet/[[ | + | '''«Svenskehus»,''' betegnelse på to- og firemannsboliger bygd i årene like etter den annen verdenskrig. Materialer og bygningselementer ble levert av en sammenslutning av Sveriges største trevarefabrikker, produsert etter et system for fabrikkfremstilte hus, slik at oppføringen kunne gå raskt. Husene var basert på toetasjes veggelementer av reisverk, isolert og kledd med stående panel. De første husene ble gitt av Sveriges Røde Kors etter krigsødeleggelsene 1940 i bl.a. Bodø, Molde og Kristiansund. I Oslo er en rekke boligområder preget av slike hus, bl.a. [[Nedre Prinsdals vei|Nedre Prinsdal]]/[[Lerdalsfaret|Lerdal]], [[Leirskallen (strøk)|Leirskallen]]/[[Skullerud (strøk)|Skullerud]], [[Hellerud (strøk)|Hellerud]], [[Ulsrud hageby]], Havnaholtet/[[Korsvollbråtan]] og [[Tittutgrenda]]. |
[[Kategori:Arkitektur]] | [[Kategori:Arkitektur]] | ||
[[Kategori:Boliger]] | [[Kategori:Boliger]] |
Revisjonen fra 10. mai 2020 kl. 12:28
«Svenskehus», betegnelse på to- og firemannsboliger bygd i årene like etter den annen verdenskrig. Materialer og bygningselementer ble levert av en sammenslutning av Sveriges største trevarefabrikker, produsert etter et system for fabrikkfremstilte hus, slik at oppføringen kunne gå raskt. Husene var basert på toetasjes veggelementer av reisverk, isolert og kledd med stående panel. De første husene ble gitt av Sveriges Røde Kors etter krigsødeleggelsene 1940 i bl.a. Bodø, Molde og Kristiansund. I Oslo er en rekke boligområder preget av slike hus, bl.a. Nedre Prinsdal/Lerdal, Leirskallen/Skullerud, Hellerud, Ulsrud hageby, Havnaholtet/Korsvollbråtan og Tittutgrenda.