Forskjell mellom versjoner av «Tuengen allé»
| Linje 13: | Linje 13: | ||
'''8.''' «Syversfjeldet», en stor nybarokk murvilla oppført 1920 for direktør dr. philos. Ludvig Andersen Aars (1879–1957) (ark. Rudolf Jacobsen). Portnerbolig oppført 1921. | '''8.''' «Syversfjeldet», en stor nybarokk murvilla oppført 1920 for direktør dr. philos. Ludvig Andersen Aars (1879–1957) (ark. Rudolf Jacobsen). Portnerbolig oppført 1921. | ||
| − | '''10c.''' Stenersen-villaen, funkisvilla i betong oppført | + | '''10c.''' ''Stenersen-villaen'', funkisvilla i betong oppført 1937–39 for Rolf Stenersen (1899–1978) , et av arkitekten Arne Korsmos mest berømte hus. I annen etasje sørvendt fasade av glassbetong som skulle gi jevnt filtrert lys til Stenersens Munch-samling i gallerisalen innenfor. Under andre verdenskrig ble villaen rekvirert av Innenriksdepartementet, som her etablerte Akershus fylkes spedbarnheim. Spedbarnheimen ble offisielt åpnet 12. februar 1944 etter å ha vært i drift et halvt års tid. Mot slutten av krigen var nærmere 30 krigsbarn fra ''Abteilung Lebensborn'' plassert her. Villaen ble testamentert Staten som statsministerbolig, men kun brukt av statsminister Odvar Nordli en kort periode i 1970-årene, ellers sto den stort sett tom. Den er fredet, og fra 1999 har den vært brukt til kulturformål. Fra 2014 er den eid og forvaltet av Statsbygg, mens [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]] driver formidling her. |
'''19.''' og '''21.''' To flermannsboliger som sammen med [[Svalbardveien]] 11 utgjør et nyklassisistisk boligkompleks, oppført 1923–26 for Postverkets funksjonærer (ark. Carl og Jørgen Berner). | '''19.''' og '''21.''' To flermannsboliger som sammen med [[Svalbardveien]] 11 utgjør et nyklassisistisk boligkompleks, oppført 1923–26 for Postverkets funksjonærer (ark. Carl og Jørgen Berner). | ||
Revisjonen fra 10. okt. 2023 kl. 14:25
Tuengen allé, Vindern–Borgen, bydel Vestre Aker, villavei fra Borgenveien til Sørkedalsveien. Store villaer fra forskjellige perioder. Navn 1917 etter Tuengen gård, den nedre delen av veien er den gamle innkjørselen til gården
Bygninger m.m.:
1. Tre lavblokker med til sammen 15 leiligheter, oppført 2017–20 av Vinderen Utvikling AS i samarbeid med arkitekt Niels. A Torp. I tidligere 1b lå en funkisvilla oppført 1935 (ark. Ernst Motzfeldt) for disponent Karl A. Haraldsen (1889–1959), dronning Sonjas far. Dette var hennes barndomshjem, og hun bodde her til hun giftet seg med kronprins Harald i 1968. Villaen ble tatt ned og fraktet til Lillehammer der den ble gjenoppført på Maihaugen i 2016 som et eksempel på et hus fra 1930-årene.
2. Folkerepublikken Kinas ambassade. Herskapelig murvilla i nybarokk bygd 1916 for ingeniør Sigurd Høyer (1870–1939), grunnleggeren av entreprenørfirmaet Høyer-Ellefsen, (ark. Arnstein Arneberg). Villaen ble opprinnelig kalt Høyershus.
6b. Funkisvilla oppført 1935 for kjøpmann Harald J. Hansen (1883–1975), innehaver av en kjøttforretning i Markveien 55 (ark. Arne Korsmo).
8. «Syversfjeldet», en stor nybarokk murvilla oppført 1920 for direktør dr. philos. Ludvig Andersen Aars (1879–1957) (ark. Rudolf Jacobsen). Portnerbolig oppført 1921.
10c. Stenersen-villaen, funkisvilla i betong oppført 1937–39 for Rolf Stenersen (1899–1978) , et av arkitekten Arne Korsmos mest berømte hus. I annen etasje sørvendt fasade av glassbetong som skulle gi jevnt filtrert lys til Stenersens Munch-samling i gallerisalen innenfor. Under andre verdenskrig ble villaen rekvirert av Innenriksdepartementet, som her etablerte Akershus fylkes spedbarnheim. Spedbarnheimen ble offisielt åpnet 12. februar 1944 etter å ha vært i drift et halvt års tid. Mot slutten av krigen var nærmere 30 krigsbarn fra Abteilung Lebensborn plassert her. Villaen ble testamentert Staten som statsministerbolig, men kun brukt av statsminister Odvar Nordli en kort periode i 1970-årene, ellers sto den stort sett tom. Den er fredet, og fra 1999 har den vært brukt til kulturformål. Fra 2014 er den eid og forvaltet av Statsbygg, mens Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design driver formidling her.
19. og 21. To flermannsboliger som sammen med Svalbardveien 11 utgjør et nyklassisistisk boligkompleks, oppført 1923–26 for Postverkets funksjonærer (ark. Carl og Jørgen Berner).