Torshov gård

Torshov skole på Øvre Torshov gård, 1998. Foto: Jan-Christian Raastad / Creative Commons

Torshov, gård med gnr. 81/1, Torshovgata 46, antagelig plassen for hovet til guden Tor. I middelalderen var Torshov delvis kirkegods. 1681 kom hele gården under samme eier. 1845 ble gården delt i to, Øvre og Nedre. Det bevarte våningshuset fra Øvre Torshov er et halvannen etasjes panelt tømmerhus fra tidlig på 1800-tallet, senere ombygd i sveitserstil.

I 1877 ble Torshov kjøpt av Johan Anton Lippestad, en av pionerene innen undervisning for psykisk utviklingshemmede. 1883 ble Torshov skole og internat for psykisk utviklingshemmede piker, senere også for gutter, oppført mellom tunene. Staten overtok virksomheten 1899, men Lippestad fortsatte som skolens leder, fra 1904 ble han direktør for alle landets skoler av denne typen. Se også Ullevålsveien skole. Jordveien ble solgt til kommunen 1933. Rester av gårdsbygningene er bevart og ble brukt i forbindelse med skolen, omdøpt til Torshov Kompetansesenter for barn og unge voksne med sammensatte lærevansker.

Høsten 2003 flyttet Torshov kompetansesenter til Bredtvet, der det ble samlokalisert med Bredtvet kompetansesenter. Torshov er siden bl.a. blitt brukt til spesialskolen Lønnebakken skole (fra 2001), Torshov statlige transittmottak og Torshovtoppen kommunale barnehage. Barnehagen ble åpnet i 2007, har fem avdelinger og ble tilknyttet Høgskolen i Oslo som øvingslærerbarnehage.

Fremdeles brukes skolens gamle gymsal til øvelser for Torshov Skoles Musikkorps, stiftet i 1972, antakelig verdens eldste og største korps hvor alle musikantene har sammensatte lærevansker/utviklingshemming. Korpset fikk Oslo bys kulturpris for 2017.

Eiendommen med bebyggelsen og området rundt som nå kalles Torshovtoppens, er på 45 mål og er eid av Bastia Eiendom. Eiendomsselskapet planla en stor utbygging av området med blant annet 855 boliger, skole, barnehager, forretninger og underjordisk garasje. En beboeraksjon ble startet for å få stanset byggeplanene, og våren 2020 ble det kjent at Plan- og bygningsetaten gjorde nettopp det. Begrunnelsen var at planene ikke var i tråd med overordnede føringer og i konflikt med verneverdier samt kommuneplanens intensjon om å ta vare på Oslos historiske områder og bebyggelse og heller ikke i tråd med kommuneplanens intensjon om å ta vare på byens landskap.