Forskjell mellom versjoner av «Charlotte Andersens vei»

Revisjonen fra 23. des. 2020 kl. 17:56

Charlotte Andersens vei, Borgen/Vinderen , bydel Vestre Aker , fra Tuengen allé like sør for forretningssenteret ved Vinderen stasjon til Svalbardveien. Oppkalt 1919 etter Charlotte Andersen (1822–1907), som eide Tuengen gård fra 1899. Villavei med en rekke herskapelige villaer fra tiden omkring den første verdenskrig, bl.a. de fire villaene 3, 5 (nå 5a), 7 (nå 7c) og 9. Alle store toetasjes villaer i nybarokk, nr. 3 i mur, de andre i tre, oppført 1916–17 av ingeniør og entreprenør Carl Fredrik Beyer Pihl (1875–1960), arkitekter var hans kone Halldis Brænne Pihl (1879–1938) og svogeren Sigmund Brænne (1883–1957).

3. Opprinnelig en nybarokk murvilla med rødmalte pussfasader, kalt «Villa Rosso». Her flyttet ingeniør, senere verkseier Alfred Stabell (1862–1942) inn. Han var kjent som en meget god sportsskytter, og representerte Norge under OL i 1912. Etter hans død bodde hans enke Henriette (Hennik) Stabell her. Her bodde senere skipsreder Brynjulf Skaugen (1918–2002) i rederiet I. M. Skaugen. Etter Skaugens død ble huset fullstendig ombygd, fikk tilbygd en ny fløy og fikk ny fasade.

5a. Den andre av Pihls og Brænnes nybarokke villaer oppført på samme tid som de andre. Her flyttet kontorsjef hos Fearnley & Eger, senere skipsreder Nicolai Boe (1882–1983) inn.

7c. Den tredje av Pihls og Brænnes nybarokke villaer, også den oppført på samme tid som de andre. Her flyttet Carl. F. B. Pihl selv inn med sin kone, landets første kvinnelige arkitekt Halldis Brænne Pihl. Huset kalte de «Pihlgaarden».

9. Den fjerde av Pihls og Brænnes nybarokke villaer, oppført for advokat og statsråd Birger Stuevold-Hansen (1870–1933). Han var sjef for Provianteringsdepartementet fra 1917. Villaen kalte han «Villa Stuevolden».

16. En toetasjes trevilla oppført i 1924 for maleren Alf Rolfsen (1895–1997) (ark. Blakstad & Munthe-Kaas). I 1931 ble huset tilbygd et atelier. Atelieret ble revet i 1998, og et moderne Block Watne-sveitserhus oppført på sørsiden av huset med adresse 16b.

21. Villa med to atelierer oppført 1938 for de to kunstnersøstrene Bodil og Mimi Angell (ark. Biong & Biong). Bodil Angell (1886–1976) var malerinne, søsteren Mimi (1895–1952) billedhugger.

23. En funkisvilla fra 1937 oppført som egen bolig av arkitekt Sverre Narve Ludvigsen.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Charlotte Andersens vei''', [[Borgen (strøk)|Borgen]]/[[Vinderen (strøk)|Vinderen]][https://oslobyleksikon.meatdigital.no/Vinderen_(str%C3%B8k) ,] [[Vestre Aker (bydel)|bydel Vestre Aker]][https://oslobyleksikon.meatdigital.no/Vestre_Aker_(bydel) ,] fra [[Tuengen allé]] like sør for forretningssenteret ved [[Vinderen stasjon]] til [[Svalbardveien]]. Oppkalt 1919 etter Charlotte Andersen (1822–1907), som eide [[Tuengen|Tuengen gård]] fra 1899. Villavei med en rekke herskapelige villaer fra tiden omkring den første verdenskrig, bl.a. de fire villaene 3, 5 (nå 5a), 7 (nå 7c) og 9. Alle store toetasjes villaer i nybarokk, nr. 3 i mur, de andre i tre, oppført 1916–17 av entreprenør Carl Fredrik Beyer B. Pihl (1875–1960), arkitekter var hans kone Halldis Brænne Pihl (1879–1938) og svogeren Sigmund Brænne (1883–1957).
+'''Charlotte Andersens vei''', [[Borgen (strøk)|Borgen]]/[[Vinderen (strøk)|Vinderen]][https://oslobyleksikon.meatdigital.no/Vinderen_(str%C3%B8k) ,] [[Vestre Aker (bydel)|bydel Vestre Aker]][https://oslobyleksikon.meatdigital.no/Vestre_Aker_(bydel) ,] fra [[Tuengen allé]] like sør for forretningssenteret ved [[Vinderen stasjon]] til [[Svalbardveien]]. Oppkalt 1919 etter Charlotte Andersen (1822–1907), som eide [[Tuengen|Tuengen gård]] fra 1899. Villavei med en rekke herskapelige villaer fra tiden omkring den første verdenskrig, bl.a. de fire villaene 3, 5 (nå 5a), 7 (nå 7c) og 9. Alle store toetasjes villaer i nybarokk, nr. 3 i mur, de andre i tre, oppført 1916–17 av ingeniør og entreprenør Carl Fredrik Beyer Pihl (1875–1960), arkitekter var hans kone Halldis Brænne Pihl (1879–1938) og svogeren Sigmund Brænne (1883–1957).
 '''3.''' Opprinnelig en nybarokk murvilla med rødmalte pussfasader, kalt «Villa Rosso». Her flyttet ingeniør, senere verkseier Alfred Stabell (1862–1942) inn. Han var kjent som en meget god sportsskytter, og representerte Norge under OL i 1912. Etter hans død bodde hans enke Henriette (Hennik) Stabell her. Her bodde senere skipsreder Brynjulf Skaugen (1918–2002) i rederiet [https://oslobyleksikon.meatdigital.no/I._M._Skaugen I. M. Skaugen]. Etter Skaugens død ble huset fullstendig ombygd, fikk tilbygd en ny fløy og fikk ny fasade.
@@ Linje 5: / Linje 5: @@
 '''5a.''' Den andre av Pihls og Brænnes nybarokke villaer oppført på samme tid som de andre. Her flyttet kontorsjef hos [https://oslobyleksikon.meatdigital.no/Fearnley%20&%20Eger Fearnley & Eger], senere skipsreder Nicolai Boe (1882–1983) inn.
-'''7c.''' Den tredje av Pihls og Brænnes nybarokke villaer, også den oppført på samme tid som de andre. Her flyttet sivilingeniøren og entreprenøren Carl. F. B. Pihl selv inn med sin kone, landets første kvinnelige arkitekt Halldis Brænne Pihl. Huset kalte de «Pihlgaarden».
+'''7c.''' Den tredje av Pihls og Brænnes nybarokke villaer, også den oppført på samme tid som de andre. Her flyttet Carl. F. B. Pihl selv inn med sin kone, landets første kvinnelige arkitekt Halldis Brænne Pihl. Huset kalte de «Pihlgaarden».
 '''9.''' Den fjerde av Pihls og Brænnes nybarokke villaer, oppført for advokat og statsråd Birger Stuevold-Hansen (1870–1933). Han var sjef for Provianteringsdepartementet fra 1917. Villaen kalte han «Villa Stuevolden».