Forskjell mellom versjoner av «Dælenenga idrettsplass»

Revisjonen fra 5. apr. 2021 kl. 14:29

Dælenenga idrettsplass med klubbhuset som ble vedtatt revet i 2019. - Foto: Ø. Reisegg / Oslo Byleksikon

Dælenenga idrettsplass, Seilduksgata 30, anlagt som fotballbane og friidrettsanlegg, åpnet 1916. Området der banen ble anlagt hadde tidligere vært leireuttak for Dæhlen Teglverk, som lå sør for Seilduksgata, der Freiaparken ble anlagt i 1920-årene. Der hvor idrettsbanen ble anlagt, lå tidligere Christies plass. Klubbhuset ble reist som garderobe- og kafébygning i 1926 (rk. Byarkitekten v/ Harald Aars). Banen ble særlig kjent for banesykling (velodrom 1929–46). Velodromen ble tatt i bruk av sportsklubben Rye fra starten av. Senere ble Dæleneenga særlig kjent for motorsykkelsport (speedwaykonkurranser 1947–68). Fra 1920-årene ble den også brukt til bandy, bl.a. landskamper, senere også ishockey. Rundt 1950 var det fem ishockeyklubber i området her: Tigrene, Sportsklubben Reidulf, Ball- og Skiklubben av 1914, Sportsklubben Spero og Sportsklubben Strong, som var slått sammen med Dæhlenengen. – Se også Grüner Idrettslag.

Det ble anlagt kunstisbane på den nordre delen av banen i 1985, overdekket og gjort om til ishall (Grünerhallen) 1995 (ark. Einar Dahle).

Under OL 1952 var det ishockeykamper og oppvisningskamper i bandy her. Banen ble også brukt til skøyteløp, bl.a. ble Arbeidermesterskapene 1926 og 1929 avholdt her. Banen ble også brukt som innkomst for Østkantstafetten. Fotballbane med kunstgress. Daglig drift ved IL Grüner.

I klubbhuset er det treningslokaler for boksing og bryting for klubbene Sportsklubben av 09 og Ørnulf. Det nyklassisistiske klubbhuset ble vedtatt revet i forbindelse med bygging av en flerbrukshall.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 [[Fil:Dælenenga idrettsplass.JPG|miniatyr|580x580px|''Dælenenga idrettsplass med klubbhuset som ble vedtatt revet i 2019. - Foto: Ø. Reisegg / Oslo Byleksikon'']]
-'''Dælenenga idrettsplass''', [[Seilduksgata]] 30, anlagt som fotballbane og friidrettsanlegg, åpnet 1916. Området der banen ble anlagt hadde tidligere vært leireuttak for ''Dæhlen Teglverk'', som lå sør for [[Seilduksgata]], der [[Freiaparken]] ble anlagt i 1920-årene. Der hvor idrettsbanen ble anlagt, lå tidligere [[Christies plass]]. Klubbhuset ble reist som garderobe- og kafébygning i 1926 (rk. Byarkitekten v/ Harald Aars). Banen ble særlig kjent for banesykling (velodrom 1929–46). Velodromen ble tatt i bruk av sportsklubben [[Rye]] fra starten av. Senere ble Dæleneenga særlig kjent for motorsykkelsport (speedwaykonkurranser 1947–68). Fra 1920-årene ble den også brukt til bandy, bl.a. landskamper, senere også ishockey. Rundt 1950 var det fem ishockeyklubber i området her: [[Tigrene]], ''Sportsklubben Reidulf'', ''Ball- og Skiklubben av 1914'', ''Sportsklubben Spero'' og ''Sportsklubben'' [[Sportsklubben Strong|Strong]]'','' som var slått sammen med ''Dæhlenengen''. – Se også Idrettslaget Grüner.
+'''Dælenenga idrettsplass''', [[Seilduksgata]] 30, anlagt som fotballbane og friidrettsanlegg, åpnet 1916. Området der banen ble anlagt hadde tidligere vært leireuttak for ''Dæhlen Teglverk'', som lå sør for [[Seilduksgata]], der [[Freiaparken]] ble anlagt i 1920-årene. Der hvor idrettsbanen ble anlagt, lå tidligere [[Christies plass]]. Klubbhuset ble reist som garderobe- og kafébygning i 1926 (rk. Byarkitekten v/ Harald Aars). Banen ble særlig kjent for banesykling (velodrom 1929–46). Velodromen ble tatt i bruk av sportsklubben [[Rye]] fra starten av. Senere ble Dæleneenga særlig kjent for motorsykkelsport (speedwaykonkurranser 1947–68). Fra 1920-årene ble den også brukt til bandy, bl.a. landskamper, senere også ishockey. Rundt 1950 var det fem ishockeyklubber i området her: [[Tigrene]], ''Sportsklubben Reidulf'', ''Ball- og Skiklubben av 1914'', ''Sportsklubben Spero'' og ''Sportsklubben'' [[Sportsklubben Strong|Strong]]'','' som var slått sammen med ''Dæhlenengen''. – Se også [[Grüner Idrettslag]].
 Det ble anlagt kunstisbane på den nordre delen av banen i 1985, overdekket og gjort om til ishall (''Grünerhallen'') 1995 (ark. Einar Dahle).