Forskjell mellom versjoner av «NSB»
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''NSB''', ''Norges Statsbaner'', tidligere norsk jernbaneselskap, etblert i 1883 for å bygge ut og drive jernbanevirksomheten i Norge. Selskapet hadde ansvar for person- og godstrafikken, anlegg og vedlikehold av linjene (skinnegang, broer og tunneler samt driften og anleggelsen av stasjonene og signalsystemene. | '''NSB''', ''Norges Statsbaner'', tidligere norsk jernbaneselskap, etblert i 1883 for å bygge ut og drive jernbanevirksomheten i Norge. Selskapet hadde ansvar for person- og godstrafikken, anlegg og vedlikehold av linjene (skinnegang, broer og tunneler samt driften og anleggelsen av stasjonene og signalsystemene. | ||
− | Selskapet hadde hovedkontor og administrasjon en rekke steder i Oslo på forskjellige tidspunkter. Fra slutten av 1800-tallet til 1945 i det tidligere «Hotel Royal», [[Jernbanetorget]] 9, 1945–91 i [[Storgata]] 33, deretter i [[Prinsens gate]] 7 og til slutt i [[Schweigaards gate]] 23 fra 2013. Her er nå restene av det gamle jernbaneselskapet under navnet ''Vy''. I tillegg til hovedadminisrasjonen hadde NSB en rekke stasjoner, verksteder og anlegg i byen, bl.a. Vestbane- og Østbanestasjonen/Oslo Sentralstasjon, | + | Selskapet hadde hovedkontor og administrasjon en rekke steder i Oslo på forskjellige tidspunkter. Fra slutten av 1800-tallet til 1945 i det tidligere «Hotel Royal», [[Jernbanetorget]] 9, 1945–91 i [[Storgata]] 33, deretter i [[Prinsens gate]] 7 og til slutt i [[Schweigaards gate]] 23 fra 2013. Her er nå restene av det gamle jernbaneselskapet under navnet ''Vy''. I tillegg til hovedadminisrasjonen hadde NSB en rekke stasjoner, verksteder og anlegg i byen, bl.a. [[Vestbanestasjonen|Vestbane]]- og [[Østbanestasjonen]]/[[Oslo Sentralstasjon]], lokomotivveksted i [[Bispegata]] 16, senere på Nyland ([[Nyland jernbaneverksted]]), i [[Lodalen]] ([[Dyvekes vei]] 2) og skiftestasjoner på [[Skøyen stasjon|Skøyen]] og [[Alnabru stasjon|Alnabru]]. |
: | : |
Revisjonen fra 23. mai 2021 kl. 13:58
NSB, Norges Statsbaner, tidligere norsk jernbaneselskap, etblert i 1883 for å bygge ut og drive jernbanevirksomheten i Norge. Selskapet hadde ansvar for person- og godstrafikken, anlegg og vedlikehold av linjene (skinnegang, broer og tunneler samt driften og anleggelsen av stasjonene og signalsystemene.
Selskapet hadde hovedkontor og administrasjon en rekke steder i Oslo på forskjellige tidspunkter. Fra slutten av 1800-tallet til 1945 i det tidligere «Hotel Royal», Jernbanetorget 9, 1945–91 i Storgata 33, deretter i Prinsens gate 7 og til slutt i Schweigaards gate 23 fra 2013. Her er nå restene av det gamle jernbaneselskapet under navnet Vy. I tillegg til hovedadminisrasjonen hadde NSB en rekke stasjoner, verksteder og anlegg i byen, bl.a. Vestbane- og Østbanestasjonen/Oslo Sentralstasjon, lokomotivveksted i Bispegata 16, senere på Nyland (Nyland jernbaneverksted), i Lodalen (Dyvekes vei 2) og skiftestasjoner på Skøyen og Alnabru.
I 1996 ble NSB delt i to, der særlovsselskapet NSB BA fikk ansvaret for trafikkgjennomføringen, mens Jernbaneverket overtok infrastruktur og trafikkstyring. Gradvis ble NSBs virksomhet ble skilt ut i en rekke datterselskaper (noen av dem delprivatiserte):
- busstransport: Nettbuss AS (etablert 1996)
- godstransport: CargoNet AS (etablert 2001) og Ekspressgods (etablert 2002, avviklet 2003)
- vedlikehold: Mantena (etablert 2001) og MiTrans (etablert 1999, overført til Mantena i 2004)
- eiendomsforvaltning: ROM Eiendom AS (etablert 2001)
NSB BA hadde fortsatt ansvar for persontrafikken.
I forbindelse med Jernbanereformen 2017 ble togdriften satt ut på anbud. Ansvar for togsettene ble skilt ut i selskapet Norske Tog og billettsalget ble skilt ut i Entur (begge etablert 16. juni 2016). Som en konklusjon på dette ble den gjenværende delen av det tidligere NSB i 2019 gitt det nye navnet Vy.
Historiskk
Over 20 selskaper utgjør nå norsk jernbane
Som følge av jernbanereformen fra 2015 består jernbanen i Norge i dag av:
- Vy Gruppen (tidligere NSB)
- Vy Vest (Bergensbanen)
- Vy Gjøvikbanen
- Flytoget
- Bane Nor (tidligere Jernbaneverket)
- Jernbanedirektoratet
- Togselskapene Go-Ahead og SJ
- Godstogselskaper som CargoNet, Green Cargo, LKAB Malmtrafik og Cargolink
- Togeierselskapet Norske Tog
- Billettselskapet Entur
- Verkstedselskapet Mantena
- En rekke vedlikeholdsselskaper som Spordrift, Baneservice, NRC Group og Banedrift
- Jernbanetilsynet
- Jernbanemuseet
- Banenor Eiendom