Forskjell mellom versjoner av «Bjølsenparken»

Nåværende revisjon fra 20. mai 2022 kl. 07:18

Foto: Helge Høifødt

Bjølsenparken, Bjølsen, parkanlegg i bydel Sagene, avgrenset av Sarpsborggata, Bjølsengata, Kongsvingergata ved Grimstadgata og Stavangergata (Hjemmets Kolonihage), hørte opprinnelig til gården Søndre Bjølsen, som ble innlemmet i byen 1878. Navnet vedtatt 1901. Parken ble tilbudt kommunen for 10 kr per m² våren 1899, men prisen ble ikke akseptert. Forhandlingene endte året etter med at kommunen kjøpte inn ca. 34 daa for 4 kr per m². Dermed fikk man sikret en bydelspark av brukbar størrelse og god beliggenhet. Parken var stort sett ferdig ved overtagelsen, og store endringer er ikke gjort siden, bortsett fra omlegging av spaserveier, fjerning av en tidligere musikkpaviljong og bygging av en utendørsscene o.l.

Den vakre og særpregede alléen på høyderyggen gjennom parken opp til gården, plantet omkring 1800, hørte i sin tid til de mest karakteristiske i Oslodalen. Den ble overskåret og skilt fra hovedgården da Sarpsborggata ble anlagt langs nordenden kort etter 1900. Bjølsenparken fikk belysning først i 1938. Tidligere var den stengt vinterstid og etter mørkets frembrudd om sommeren. Under den annen verdenskrig var det en del tyskerbrakker i parken, se Bjølsen skole. Arealet på vestsiden av alleen benyttes som kolonihageområde (Hjemmets Kolonihage, grunnlagt 1912). Bjølsen fritidsklubb oppført ved Bjølsengata i 1977.

Mellom Bjølsen skole og Bjølsenparken ligger Bjølsenparken fotballbane, to små baner med kunstgress.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 [[Fil:Bjølsenparken med barnehage.jpg|miniatyr|600x600pk|Foto: Helge Høifødt]]
-'''Bjølsenparken''', [[Bjølsen (strøk)|Bjølsen]], parkanlegg i [[Sagene (bydel)|bydel Sagene]], avgrenset av [[Sarpsborggata]], [[Bjølsengata]], [[Kongsvingergata]] ved [[Grimstadgata]] og [[Stavangergata]] [[Hjemmets Kolonihage|(Hjemmets Kolonihage),]] hørte opprinnelig til gården [[Bjølsen (gård)|Søndre Bjølsen,]] som ble innlemmet i byen 1878. Navnet vedtatt 1901. Parken ble tilbudt kommunen for 10 kr per m<sup>2</sup> våren 1899, men prisen ble ikke akseptert. Forhandlingene endte året etter med at kommunen kjøpte inn ca. 34 daa for 4 kr per m<sup>2</sup>. Dermed fikk man sikret en bydelspark av brukbar størrelse og god beliggenhet. Parken var stort sett ferdig ved overtagelsen, og store endringer er ikke gjort siden, bortsett fra omlegging av spaserveier, fjerning av en tidligere musikkpaviljong og bygging av en utendørsscene o.l.
+'''Bjølsenparken''', [[Bjølsen (strøk)|Bjølsen]], parkanlegg i [[Sagene (bydel)|bydel Sagene]], avgrenset av [[Sarpsborggata]], [[Bjølsengata]], [[Kongsvingergata]] ved [[Grimstadgata]] og [[Stavangergata]] [[Hjemmets kolonihager|(Hjemmets Kolonihage),]] hørte opprinnelig til gården [[Bjølsen (gård)|Søndre Bjølsen,]] som ble innlemmet i byen 1878. Navnet vedtatt 1901. Parken ble tilbudt kommunen for 10 kr per m<sup>2</sup> våren 1899, men prisen ble ikke akseptert. Forhandlingene endte året etter med at kommunen kjøpte inn ca. 34 daa for 4 kr per m<sup>2</sup>. Dermed fikk man sikret en bydelspark av brukbar størrelse og god beliggenhet. Parken var stort sett ferdig ved overtagelsen, og store endringer er ikke gjort siden, bortsett fra omlegging av spaserveier, fjerning av en tidligere musikkpaviljong og bygging av en utendørsscene o.l.
 Den vakre og særpregede alléen på høyderyggen gjennom parken opp til gården, plantet omkring 1800, hørte i sin tid til de mest karakteristiske i Oslodalen. Den ble overskåret og skilt fra hovedgården da Sarpsborggata ble anlagt langs nordenden kort etter 1900. Bjølsenparken fikk belysning først i 1938. Tidligere var den stengt vinterstid og etter mørkets frembrudd om sommeren. Under den annen verdenskrig var det en del tyskerbrakker i parken, se [[Bjølsen skole]]. Arealet på vestsiden av alleen benyttes som kolonihageområde (Hjemmets Kolonihage, grunnlagt 1912). Bjølsen fritidsklubb oppført ved Bjølsengata i 1977.