Forskjell mellom versjoner av «Bisletbekken»
(Created page with "Springer ut ved Berg gård nord for Ullevål Hageby og renner ut i Pipervika. Før den ble lagt i rør, dannet Bisletbekken et delta like under Piperviksbakken. I sin tid gikk...") |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Bisletbekken''', bekk med utspring ved [[Berg gård]] nord for [[Ullevål Hageby]] og renner ut i [[Pipervika]]. Før den ble lagt i rør, dannet Bisletbekken et delta like under Piperviksbakken. I sin tid gikk grensen mellom gårdene [[Aker gård|Store Aker]] og [[Aker gård|Lille Aker]] langs bekken. I første halvdel av 1800-tallet hadde bekken åpent løp. Den var vannrik og hadde til tider store oversvømmelser. Det var dengang smått med bebyggelse langs Bisletbekken. I 1830-årene fløt Bisletbekken ut i myrområdet på [[Tullinløkka]] og ved [[Studenterlunden]]. Her slynget den seg med pytter, dammer og store skjæringer – og et yrende fugleliv i trekkfugltider. Først omkring 1860 ble bekken tildekket og lagt i rør på denne strekningen. Siden 1880 har Bisletbekken vært overhvelvet sør for Bislet, siden 1893 sør for [[Ullevål gård|Ullevål]]. | |
| − | Kampen med Bisletbekkens vannmasser og avleiringer skapte tidligere problemer for byen. Nå er Bisletbekken så godt innelukket at byen i stedet har fått overvannsproblemer. Regnvannet får ikke følge sitt naturlige løp og henvises til å trenge ned i de øvre, løse jordlag, kjellere og tunnelsystemer. | + | Kampen med Bisletbekkens vannmasser og avleiringer skapte tidligere problemer for byen. Nå er Bisletbekken så godt innelukket at byen i stedet har fått overvannsproblemer. Regnvannet får ikke følge sitt naturlige løp og henvises til å trenge ned i de øvre, løse jordlag, kjellere og tunnelsystemer. |
| − | + | [[Kategori:Elver og bekker]] | |
| − | |||
| − | [[ | ||
Nåværende revisjon fra 17. jun. 2018 kl. 15:40
Bisletbekken, bekk med utspring ved Berg gård nord for Ullevål Hageby og renner ut i Pipervika. Før den ble lagt i rør, dannet Bisletbekken et delta like under Piperviksbakken. I sin tid gikk grensen mellom gårdene Store Aker og Lille Aker langs bekken. I første halvdel av 1800-tallet hadde bekken åpent løp. Den var vannrik og hadde til tider store oversvømmelser. Det var dengang smått med bebyggelse langs Bisletbekken. I 1830-årene fløt Bisletbekken ut i myrområdet på Tullinløkka og ved Studenterlunden. Her slynget den seg med pytter, dammer og store skjæringer – og et yrende fugleliv i trekkfugltider. Først omkring 1860 ble bekken tildekket og lagt i rør på denne strekningen. Siden 1880 har Bisletbekken vært overhvelvet sør for Bislet, siden 1893 sør for Ullevål.
Kampen med Bisletbekkens vannmasser og avleiringer skapte tidligere problemer for byen. Nå er Bisletbekken så godt innelukket at byen i stedet har fått overvannsproblemer. Regnvannet får ikke følge sitt naturlige løp og henvises til å trenge ned i de øvre, løse jordlag, kjellere og tunnelsystemer.