Brugata

Brugata, Sentrum, bydel Sentrum og Grünerløkka, fra Storgata til Vaterlands bru. Gaten var en av hovedinnfartsårene til byen gjennom forstaden Vaterland, og het til 1827 Vaterlands Storgade; gaten omfattet den gang også den vestligste delen av nåværende Storgata. Da Nybrua ble bygd 1827, ble denne delen av gaten forlenget frem til broen, og begge gatene ble omdøpt.

Den eldste bebyggelsen i Brugata skriver seg fra midten av 1700-tallet, og omfatter flere bondehandelsgårder. Bønder som ønsket å kjøpe og selge varer, kunne ta inn her og handle med innehaverne; dermed var det ikke nødvendig å reise inn i byen. Bondehandelsgårdene hadde som oftest også brennevinsutskjenking. Flere av byens betydeligste handelshus på 1800-tallet hadde sin opprinnelse i bondehandel i Vaterland (Jørgen Young, Christian Schou, Paul Thrane, Jacob Nielsen m.fl.). I Brugata holdt også de fleste av byens garvere og fellberedere til.

Bygninger m.m.:

1. Forretningsgård fra slutten av 1800-tallet ved hjørnet av Storgata, vis-à-vis Storgata 33. I annen etasje hadde jødiske Leo L. Løgård, som bodde i nr. 19, tannteknisk laboratorium i de første krigsårene. Gården ble rekvirert og brukt av Stadtkommandantur.

3a, 14. Bondehandelsgårder fra slutten av 1700-tallet, med store gårdsrom omgitt av bygninger i utmurt bindingsverk og svalganger i tre (ofte i flere etasjer). Nr. 3a er fredet. Her ligger Teddy’s Soft Bar med originalt snackbar-interiør fra 1950-årene. Nr. 14 ble delvis revet 1986, men gårdsrommet og en av bakbygningene er bevart. Med inngang fra Stenersgata ligger den populære puben Queen’s Pub, der det også er konserter

5. En 1800-tallsgård, der blant andre Sigrid Bjørges moteforretning holdt til. Den ble rekvirert av tyskerne og brukt til pakking av ammunisjon.

6. Bondehandelsgård bygget av Arne Hansen Killerud i 1760-årene. Gården var fredet, men ble totalskadd i brann 1988.

9. En toetasjes bygård fra 1700-tallet. Bevertningssted fra slutten av 1850-årene til ca. 1920, kalt «Rottefella» på folkemunne.

12. «Stampen», en treetasjes bygård fra 1883. Kristiania Folkebank drev låneforretning i gården, derav navnet. Auksjonslokale i annen etasje. I 1916 holdt kinoen Central Verdens-Theater til i første etasje.

15. En sylinderformet, åtteetasjes funkisgård ved hjørnet av Christian Krohgs gate med forretninger og kontorer i de fire nederste etasjene og hybelleiligheter i de fire øverste. I en leilighet her bodde i de første krigsårene den jødiske stereotypøren Moritz Nachtstern (1902-69) som arbeidet i ukebladet Hjemmet. Han ble deportert med Donau 26. november 1942 og kom til Auschwitz. Nachtstern var en av de få som overlevde. En «snublestein» er satt ned til minne om ham.

19. Her like ved Vaterlands bru lå tidligere en fireetasjes leiegård, nå erstattet av en stor forretningsgård. I første etasje lå blant annet Konfektionsmagasinet Garanti, eid av Salomon Steinmann. Forretningen ble under krigen beslaglagt og brukt som samlesentral av Likvidasjonsstyret for inndratte jødiske formuer. Her skulle alt mer verdifullt tyvegods som NS-myndighetene hadde stjålet fra jødenes hjem, som innbo, enkeltmøbler, hele møblementer, kunstgjenstander, malerier osv. innleveres.

I femte etasje i sidebygningen mot bakgården bodde i de første krigsårene den jødiske handelsreisende Isak Leventhal (f. 1880), gift med Flora (f. Schlesinger 1888). De hadde fem sønner: Oscar (f. 1907) som bodde i Porsgrunn, var anleggsarbeider, gift med Johanne (f. Tollefsen 1905) og hadde datteren Sylvia (13 år i 1942), Benjamin (f. 1909) som bodde i Gunnerus’ gate 12, var barber, gift med Esther (f. Kermann 1913) som var tobakksarbeiderske, og hadde datteren Berit (f. 1934), Josef (Joe) (f. 1911) som var hjelpearbeider, Leo (f. 1912) som hadde tatt navnet Løgård og var tanntekniker med laboratorium i Brugata 1 og Victor (f. 1915) som bodde i Calmeyers gate 9, var tannteknikerassistent og gift med Alma (f. Løvstad 1915). Isak Leventhal ble deportert med Donau 26. november 1942 sammen med sønnen Leo. Flora ble deportert med Gotenland 24. februar 1943. Isak og Flora ble drept i gasskammer like etter ankomsten, henholdsvis 1. desember 1942 og 3. mars 1943. Leo døde i Auschwitz i januar 1943. Også sønnen Benjamin, svigerdatteren Esther og barnebarnet Berit ble drept i Auschwitz.

I den samme etasjen bodde også den jødiske lagersjefen Herman Millamed (f. 1866) som var enkemann etter Klara (Zippa) (f. Becker, 1866–1923) og hadde fire døtre: Sofie (f. 1892) som bodde i Stavanger, var gift med David Joseff (f. 1893) og hadde tre barn: Hildur Sara, Selma og Selmer, Dora (f. 1894) som bodde i Frognerveien 6, var gift med Sverre Lemkow og hadde fire sønner og en datter, Hildur Sara (f. 1906) som bodde i Fredrikstad, var gift med Steen Westberg og hadde datteren Hedvig (2 ½ år i 1942), og Ida (f. 1907) som bodde i Stavanger og var gift med Jacob Aall Ottesen. Herman Millamed ble deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. Også døtrene Sofie og Dora ble drept i Auschwitz. Det samme ble svigersønnen David Joseff og barnebarna Hildur Sara og Selmer Joseff og Ethel Frida Lemkow. Sverre Lemkow og sønnene kom seg over til Sverige.

I tredje etasje bodde jødiske Isja Pajkin (f. 1891) som var konfeksjonspresser og gift med Bertha Anna (f. Schuster 1896), de hadde tre barn som var skoleelever: Rosa (f. 1923), Ivar (f. 1926) og Ella (f. 1927). Sammen med sønnen Ivar (f. 1926) som gikk på Yrkesskolen, ble Isja Pajkin deportert med Donau 26. november 1942, og de ble begge drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Bertha Anna og døtrene kom seg over til Sverige.

I fjerde etasje bodde den jødiske garveren og handelsreisende Simon Goldwasser (f. 1890), gift med Selma (f. Levin 1891, død 1959). De hadde fire barn: Einar Louis (f. 1919) som bodde i Trondheim, hadde tatt navnet Brattvik og var gift med Esther (f. Kleiv 1916), Sigmund (f. 1923), Edel Annie (f. 1925) og Alf Abel (f. 1927). Simon Goldwasser og sønnene Sigmund og Alf ble deportert med Donau 26. november 1942. Like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember ble begge guttene drept i gasskammer. Faren døde i januar 1943. Selma og datteren Edel kom seg over til Sverige. Det gjorde også Einar og hans kone Esther. Ti «snublesteiner» er satt ned til minne om de ni drepte og Selma Goldwasser som senere tok sitt eget liv.

22. Her lå tidligere Brogården med bl.a. en populær restaurant, revet 1972.

Referanser i denne artikkelen

Kristiania Folkebank