Forskjell mellom versjoner av «Østmarka»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Created page with "Del av Oslomarka, avgrenses i nord og vest av bebyggelen i Groruddalen og Østensjø og strekker seg i øst til Rælingen og Øyeren, i sør til Enebakkveien. Østmarka ligger...") |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Østmarka,''' del av [[Oslomarka]], avgrenses i nord og vest av bebyggelen i [[Groruddalen]] og Østensjø-området og strekker seg i øst til Rælingen og Øyeren, i sør til [[Enebakkveien]]. Østmarka ligger i kommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk og Ski. 256 km², herav ca. 40 km²i Oslo. Østmarka hører til et grunnfjellsområde, noe som gir landskap og vegetasjon en annen karakter enn resten av Oslomarka. I vest og sør er jordbunnen skrinn, med mye fjell i dagen og sparsom vegetasjon. Dalsenkningene er nord–sørgående. Landskapet er kupert og vekslende. | |
| − | Oslo kommune eier 30 000 daa i Oslo vest for Elvåga og 34 000 daa av Rausjømarka i Enebakk. Rausjøskogene kjøpte Oslo i 1965. Losby Bruk eier 44 000 daa. | + | Oslo kommune eier 30 000 daa i Oslo vest for [[Elvåga]] og 34 000 daa av Rausjømarka i Enebakk. Rausjøskogene kjøpte Oslo i 1965. Losby Bruk eier 44 000 daa. |
Høyeste punkt i Østmarka er Barlindåsen i Rælingen, 397 moh. I Oslo er Puttåsen nord i Østmarka høyest, 363 moh. | Høyeste punkt i Østmarka er Barlindåsen i Rælingen, 397 moh. I Oslo er Puttåsen nord i Østmarka høyest, 363 moh. | ||
| − | I 1856 kjøpte konsul Thomas Heftye [[Sarabråten]] ved Nøklevann. Dette området utviklet seg til et sentrum for friluftslivet i Østmarka. Christiania Skiklub sørget for merking av løyper i Østmarka de første 30 år etter 1900. Utbyggingen av forstadsbanene i 1920-årene førte med seg stor økning i trafikken til Østmarka. I dag er Østmarka lett tilgjengelig fra alle kanter. Populære serveringssteder er Mariholtet, Sandbakken, Østmarkkapellet og Vangen. | + | I 1856 kjøpte konsul Thomas Heftye [[Sarabråten]] ved [[Nøklevann]]. Dette området utviklet seg til et sentrum for friluftslivet i Østmarka. [[Christiania Skiklub]] sørget for merking av løyper i Østmarka de første 30 år etter 1900. Utbyggingen av forstadsbanene i 1920-årene førte med seg stor økning i trafikken til Østmarka. På samme måte som resten av Marka ble Østmarka brukt av Hjemmefronten til illegal virksomhet under krigen. I dag er Østmarka lett tilgjengelig fra alle kanter. Populære serveringssteder er [[Mariholtet]], [[Sandbakken (plass) Østmarka|Sandbakken]], [[Østmarkkapellet]] og [[Vangen]]. |
Navnet Østmarka skal først ha vært brukt av en lærer og kaptein Skau i 1914. | Navnet Østmarka skal først ha vært brukt av en lærer og kaptein Skau i 1914. | ||
Revisjonen fra 22. apr. 2018 kl. 11:38
Østmarka, del av Oslomarka, avgrenses i nord og vest av bebyggelen i Groruddalen og Østensjø-området og strekker seg i øst til Rælingen og Øyeren, i sør til Enebakkveien. Østmarka ligger i kommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk og Ski. 256 km², herav ca. 40 km²i Oslo. Østmarka hører til et grunnfjellsområde, noe som gir landskap og vegetasjon en annen karakter enn resten av Oslomarka. I vest og sør er jordbunnen skrinn, med mye fjell i dagen og sparsom vegetasjon. Dalsenkningene er nord–sørgående. Landskapet er kupert og vekslende.
Oslo kommune eier 30 000 daa i Oslo vest for Elvåga og 34 000 daa av Rausjømarka i Enebakk. Rausjøskogene kjøpte Oslo i 1965. Losby Bruk eier 44 000 daa.
Høyeste punkt i Østmarka er Barlindåsen i Rælingen, 397 moh. I Oslo er Puttåsen nord i Østmarka høyest, 363 moh.
I 1856 kjøpte konsul Thomas Heftye Sarabråten ved Nøklevann. Dette området utviklet seg til et sentrum for friluftslivet i Østmarka. Christiania Skiklub sørget for merking av løyper i Østmarka de første 30 år etter 1900. Utbyggingen av forstadsbanene i 1920-årene førte med seg stor økning i trafikken til Østmarka. På samme måte som resten av Marka ble Østmarka brukt av Hjemmefronten til illegal virksomhet under krigen. I dag er Østmarka lett tilgjengelig fra alle kanter. Populære serveringssteder er Mariholtet, Sandbakken, Østmarkkapellet og Vangen.
Navnet Østmarka skal først ha vært brukt av en lærer og kaptein Skau i 1914.