Forskjell mellom versjoner av «Victoria terrasse»

Revisjonen fra 1. apr. 2018 kl. 11:47

Victoria terrasse, Sentrum, fra Henrik Ibsens gate til Løkkeveien. Oppkalt 1885 etter kronprinsesse Victoria av Norge og Sverige (1862–1930), senere dronning av Sverige (gift 1881 med daværende kronprins, senere kong Gustav 5).

Bygningskomplekset med adresser Victoria terrasse 1–13 og Kronprinsens gate 2–12 ble bygd som fasjonable leiegårder 1884–90 av et interessentskap ledet av generalkonsul Peter Petersen (anlegget ble en tid kalt Petersborg). Hovedarkitekt var Henrik Thrap-Meyer, assistert av Wilhelm von Hanno, Paul Due og Bernhard Steckmest. Etter at de gamle fattigkvarterene i Ruseløkkbakken var sanert, ble fjellet sprengt ut, og Ruseløkkbasarene (Vikaterrassen) bygd som en sokkel for komplekset. Deretter ble selve boligkomplekset reist, som tre adskilte kvartaler med fasader mot sjøen. Den sørligste delen ble bygd 1884–85, frontdelen av den midterste 1886, nordkvartalet mot Drammensveien 1887–88 og bakre del av midtkvartalet stod ferdig 1890. Ferdig oppført var det landets største og fineste leiegårdskompleks med 124 leiligheter på opp til 10 rom, innlagt vann og elektrisk lys. Skinnende hvitt kneiste det over de røde basarene, som et fransk nyrenessanseslott kronet med kupler og nygotiske spir og buer, i slående kontrast til den daværende bebyggelsen i det gamle Vika.

Blant dem som flyttet hit, var familien til maleren Harald Sohlberg, i 1887. Henrik Ibsen bodde i en leilighet med utsikt over fjorden i første etasje i den sørligste delen 1891–95, han skrev her Lille Eyolf og Byggmester Solness. Men utleie til boliger viste seg etter hvert problematisk, og 1913 ble komplekset solgt til staten som benyttet det til kontorer istedenfor å fullføre regjeringsbygget i Akersgata (se Regjeringskvartalet). Nedenfor Victoria Terrasse var det planlagt en innendørs idrettshall med plass til 15 000 tilskuere.

Under den annen verdenskrig var Victoria terrasse det norske hovedkvarteret for det tyske Sicherheitspolizei (Sipo), der en rekke patrioter ble utsatt for tortur. I Kronprinsens gate, like bak Victoria terrasse hadde også det norske Stapo sine kontorer. Både i kjelleren og i første etasje var det fangeceller. I mesteparten av bygningskomplekset var det kontorer, i tredje etasje hadde Sipo-sjefen Henrich Fehlis sitt kontor med forværelse. To ganger forsøkte britiske fly å bombe Victoria terrasse – 25. september 1942 og 31. desember 1944, men Sipo-hovedkvarteret fikk bare mindre skader. Bombeangrepet i 1942 førte til at seks nordmenn og to tyskere på bakken ble drept. I 1944 ble kun andre bygårder truffet, bl.a. Drammensveien 2, samt en trikk i Drammensveien. 78 nordmenn og 27 tyskere ble drept, av de drepte var ca. 50 passasjerer på trikken som ble truffet. Den ødelagte gården i Drammensveien 2 ble 1961–63 erstattet av Utenriksdepartementets nye bygning ved 7. juni plassen (ark. Bernt Heiberg). Kriminalpolitiet hadde kontorer i Victoria terrasse til det nye politihuset sto ferdig 1978. Sentrum politistasjon holdt til her til 2000. Bygningskomplekset ble fredet 1989. Nye planer om ominnredning til boliger ble lansert 2009. To av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp her – ett til minne om morgenen 9. april 1940 og ett til minne om Gestapo.

Referanser i denne artikkelen

Regjeringskvartalet, Vikaterrassen

Referanser til denne artikkelen

Gimle, Kronprinsens gate, Ruseløkkbakken, Ruseløkkveien, Vikaterrassen

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Sentrum, fra Henrik Ibsens gate til Løkkeveien. Oppkalt 1885 etter kronprinsesse Victoria av Norge og Sverige (1862–1930), senere dronning av Sverige (gift 1881 med daværende kronprins, senere kong Gustav 5).
+'''Victoria terrasse'''[[Sentrum (bydel)|, Sentrum]], fra [[Henrik Ibsens gate (ny)|Henrik Ibsens gate]] til [[Løkkeveien]]. Oppkalt 1885 etter kronprinsesse Victoria av Norge og Sverige (1862–1930), senere dronning av Sverige (gift 1881 med daværende kronprins, senere kong Gustav 5).
-Bygningskomplekset med adresser Victoria terrasse 1–13 og Kronprinsens gate 2–12 ble bygd som fasjonable leiegårder 1884–90 av et interessentskap ledet av generalkonsul Peter Petersen (anlegget ble en tid kalt Petersborg). Hovedarkitekt var Henrik Thrap-Meyer, assistert av Wilhelm von Hanno, Paul Due og Bernhard Steckmest. Etter at de gamle fattigkvarterene i Ruseløkkbakken var sanert, ble fjellet sprengt ut, og Ruseløkkbasarene ([[Vikaterrassen]]) bygd som en sokkel for komplekset. Deretter ble selve boligkomplekset reist, som tre adskilte kvartaler med fasader mot sjøen. Den sørligste delen ble bygd 1884–85, frontdelen av den midterste 1886, nordkvartalet mot Drammensveien 1887–88 og bakre del av midtkvartalet stod ferdig 1890. Ferdig oppført var det landets største og fineste leiegårdskompleks med 124 leiligheter på opp til 10 rom, innlagt vann og elektrisk lys. Skinnende hvitt kneiste det over de røde basarene, som et fransk nyrenessanseslott kronet med kupler og nygotiske spir og buer, i slående kontrast til den daværende bebyggelsen i det gamle Vika.
+Bygningskomplekset med adresser Victoria terrasse '''1–13''' og [[Kronprinsens gate]] '''2–12''' ble bygd som fasjonable leiegårder 1884–90 av et interessentskap ledet av generalkonsul Peter Petersen (anlegget ble en tid kalt Petersborg). Hovedarkitekt var Henrik Thrap-Meyer, assistert av Wilhelm von Hanno, Paul Due og Bernhard Steckmest. Etter at de gamle fattigkvarterene i [[Ruseløkkbakken]] var sanert, ble fjellet sprengt ut, og [[Ruseløkkbasarene]] ([[Vikaterrassen]]) bygd som en sokkel for komplekset. Deretter ble selve boligkomplekset reist, som tre adskilte kvartaler med fasader mot sjøen. Den sørligste delen ble bygd 1884–85, frontdelen av den midterste 1886, nordkvartalet mot Drammensveien 1887–88 og bakre del av midtkvartalet stod ferdig 1890. Ferdig oppført var det landets største og fineste leiegårdskompleks med 124 leiligheter på opp til 10 rom, innlagt vann og elektrisk lys. Skinnende hvitt kneiste det over de røde basarene, som et fransk nyrenessanseslott kronet med kupler og nygotiske spir og buer, i slående kontrast til den daværende bebyggelsen i det gamle Vika.
-Blant dem som flyttet hit, var familien til maleren Harald Sohlberg, i 1887. Henrik Ibsen bodde i en leilighet med utsikt over fjorden i første etasje i den sørligste delen 1891–95, han skrev her Lille Eyolf og Byggmester Solness. Men utleie til boliger viste seg etter hvert problematisk, og 1913 ble komplekset solgt til staten som benyttet det til kontorer istedenfor å fullføre regjeringsbygget i Akersgata (se [[Regjeringskvartalet]]). Nedenfor Victoria Terrasse var det planlagt en innendørs idrettshall med plass til 15 000 tilskuere.
+Blant dem som flyttet hit, var familien til maleren Harald Sohlberg, i 1887. Henrik Ibsen bodde i en leilighet med utsikt over fjorden i første etasje i den sørligste delen 1891–95, han skrev her Lille Eyolf og Byggmester Solness. Men utleie til boliger viste seg etter hvert problematisk, og 1913 ble komplekset solgt til staten som benyttet det til kontorer istedenfor å fullføre regjeringsbygget i [[Akersgata]] (se [[Regjeringskvartalet]]). Nedenfor Victoria Terrasse var det planlagt en innendørs idrettshall med plass til 15 000 tilskuere.
-Under den annen verdenskrig var Victoria terrasse det norske hovedkvarteret for det tyske Sicherheitspolizei (Sipo), der en rekke patrioter ble utsatt for tortur. I Kronprinsens gate, like bak Victoria terrasse hadde også det norske Stapo sine kontorer. Både i kjelleren og i første etasje var det fangeceller. I mesteparten av bygningskomplekset var det kontorer, i tredje etasje hadde Sipo-sjefen Henrich Fehlis sitt kontor med forværelse. To ganger forsøkte britiske fly å bombe Victoria terrasse – 25. september 1942 og 31. desember 1944, men Sipo-hovedkvarteret fikk bare mindre skader. Bombeangrepet i 1942 førte til at seks nordmenn og to tyskere på bakken ble drept. I 1944 ble kun andre bygårder truffet, bl.a. Drammensveien 2, samt en trikk i Drammensveien. 78 nordmenn og 27 tyskere ble drept, av de drepte var ca. 50 passasjerer på trikken som ble truffet. Den ødelagte gården i Drammensveien 2 ble 1961–63 erstattet av Utenriksdepartementets nye bygning ved 7. juni-plassen, (ark. Bernt Heiberg). Kriminalpolitiet hadde kontorer i Victoria terrasse til det nye politihuset sto ferdig 1978. Sentrum politistasjon holdt til her til 2000. Bygningskomplekset ble fredet 1989. Nye planer om ominnredning til boliger ble lansert 2009.
+Under den annen verdenskrig var Victoria terrasse det norske hovedkvarteret for det tyske Sicherheitspolizei (Sipo), der en rekke patrioter ble utsatt for tortur. I Kronprinsens gate, like bak Victoria terrasse hadde også det norske Stapo sine kontorer. Både i kjelleren og i første etasje var det fangeceller. I mesteparten av bygningskomplekset var det kontorer, i tredje etasje hadde Sipo-sjefen Henrich Fehlis sitt kontor med forværelse. To ganger forsøkte britiske fly å bombe Victoria terrasse – 25. september 1942 og 31. desember 1944, men Sipo-hovedkvarteret fikk bare mindre skader. Bombeangrepet i 1942 førte til at seks nordmenn og to tyskere på bakken ble drept. I 1944 ble kun andre bygårder truffet, bl.a. [[Drammensveien]] 2, samt en trikk i Drammensveien. 78 nordmenn og 27 tyskere ble drept, av de drepte var ca. 50 passasjerer på trikken som ble truffet. Den ødelagte gården i Drammensveien 2 ble 1961–63 erstattet av Utenriksdepartementets nye bygning ved 7. juni plassen (ark. Bernt Heiberg). Kriminalpolitiet hadde kontorer i Victoria terrasse til det nye politihuset sto ferdig 1978. Sentrum politistasjon holdt til her til 2000. Bygningskomplekset ble fredet 1989. Nye planer om ominnredning til boliger ble lansert 2009. To av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp her – ett til minne om morgenen 9. april 1940 og ett til minne om Gestapo.
 == Referanser i denne artikkelen ==