Forskjell mellom versjoner av «Haakon den godes vei»
(Created page with "Også skrevet Håkon den godes vei, Vindern, bydel Vestre Aker, villavei fra Hafslundveien nedenfor Steinerud til Slemdalsveien ved Gaustad. Mange store, gamle hus. Oppkalt 19...") |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Haakon den godes vei,''' også skrevet Håkon den godes vei, [[Vinderen (strøk)|Vinderen]], [[Vestre Aker (bydel)|bydel Vestre Aker]], villavei fra [[Hafslundveien]] nedenfor Steinerud til [[Slemdalsveien]] ved [[Gaustad (strøk)|Gaustad]]. Mange store, gamle hus. Oppkalt 1906 etter kong Håkon 1 Adalsteinsfostre «den gode» (ca. 920–ca. 960). | |
| − | Bygninger m.m.: 9a. | + | ''Bygninger m.m.:'' |
| + | |||
| + | '''1.''' Gammel toetasjes trevilla, dette var den innflytelsesrike teologiprofessoren og formannen i Det norske lutherske indremisjonsselskap Ole Hallesbys (1879–1961) hjem. Her møttes han og biskop Eivind Berggrav (1884–1959) til et viktig møte 16. oktober 1940, etter at NS-myndighetene 1. september hadde forlangt endring av kirkebønnen og nazifisering av de religiøse sendingene i kringkastingen. De fant at de stod på felles trosgrunnlag og var enige i synet på nazismen. Noen dager senere skrev Berggrav i samråd med Hallesby oppropet «Kristent samråd», noe som også ble navnet på en rådslagningsgruppe som fikk stor betydning for Kirkens motstand mot nazismen. Høsten 1942 ble familien Hallesby fratatt eiendom og formue og kastet ut av sitt hjem. Det ble overtatt av tyske offiserer, som brukte det i ca. to år fremover. Familien Hallesby bodde først i [[Gabels gate]], senere i [[Rosenborggata]], før de kunne flytte tilbake i villaen i januar 1945. Ole Hallesby selv satt på Grini fra mai 1943 til frigjøringen. | ||
| + | |||
| + | '''9a.''' Villa bygd for Jakob Weidemann 1960 (ark. Jan Inge Hovig s.m. Chr. Norberg Schultz). | ||
| + | |||
| + | '''16'''. Selvaag-blokk fra 1995. Ved inngangspartiet ved Rasmus Winderens vei står skulpturen Galago av Elena Engelsen, utført 1994. Her lå tidligere et stort sveitserhus, bygd omkring år 1900. Det brant 1970, og i brannen omkom en student. | ||
| + | |||
| + | '''17.''' [[Vinderen skole]]. | ||
| + | |||
| + | '''21'''. Villa oppført ca. 1900 (ark. B. Steckmest) i pusset tegl, bevaringsverdig. | ||
== Referanser i denne artikkelen == | == Referanser i denne artikkelen == | ||
[[Vinderen skole]] | [[Vinderen skole]] | ||
| + | [[Kategori:Gater]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel Vestre Aker]] | ||
| + | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
Revisjonen fra 15. apr. 2018 kl. 18:35
Haakon den godes vei, også skrevet Håkon den godes vei, Vinderen, bydel Vestre Aker, villavei fra Hafslundveien nedenfor Steinerud til Slemdalsveien ved Gaustad. Mange store, gamle hus. Oppkalt 1906 etter kong Håkon 1 Adalsteinsfostre «den gode» (ca. 920–ca. 960).
Bygninger m.m.:
1. Gammel toetasjes trevilla, dette var den innflytelsesrike teologiprofessoren og formannen i Det norske lutherske indremisjonsselskap Ole Hallesbys (1879–1961) hjem. Her møttes han og biskop Eivind Berggrav (1884–1959) til et viktig møte 16. oktober 1940, etter at NS-myndighetene 1. september hadde forlangt endring av kirkebønnen og nazifisering av de religiøse sendingene i kringkastingen. De fant at de stod på felles trosgrunnlag og var enige i synet på nazismen. Noen dager senere skrev Berggrav i samråd med Hallesby oppropet «Kristent samråd», noe som også ble navnet på en rådslagningsgruppe som fikk stor betydning for Kirkens motstand mot nazismen. Høsten 1942 ble familien Hallesby fratatt eiendom og formue og kastet ut av sitt hjem. Det ble overtatt av tyske offiserer, som brukte det i ca. to år fremover. Familien Hallesby bodde først i Gabels gate, senere i Rosenborggata, før de kunne flytte tilbake i villaen i januar 1945. Ole Hallesby selv satt på Grini fra mai 1943 til frigjøringen.
9a. Villa bygd for Jakob Weidemann 1960 (ark. Jan Inge Hovig s.m. Chr. Norberg Schultz).
16. Selvaag-blokk fra 1995. Ved inngangspartiet ved Rasmus Winderens vei står skulpturen Galago av Elena Engelsen, utført 1994. Her lå tidligere et stort sveitserhus, bygd omkring år 1900. Det brant 1970, og i brannen omkom en student.
17. Vinderen skole.
21. Villa oppført ca. 1900 (ark. B. Steckmest) i pusset tegl, bevaringsverdig.