Forskjell mellom versjoner av «Sagene kirke»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Sagene kirke,''' [[Dannevigsveien]] 17, bydel Sagene, ligger på den såkalte Gråbeinsletta. Med sine vesttårn og sitt høye spir har den nygotiske langkirken med de to korte tverrskipene en kraftig massevirkning, som gjør at den dominerer bymiljøet omkring. Området både på vestsiden og østsiden av kirken er parkmessig behandlet, noe som gir et vakkert byrom rundt den store kirken. Den ruvende kirken kalles | + | '''Sagene kirke,''' [[Dannevigsveien]] 17, bydel [[Sagene (bydel)|Sagene]], ligger på den såkalte [[Gråbeinsletta]]. Med sine vesttårn og sitt høye spir har den nygotiske langkirken med de to korte tverrskipene en kraftig massevirkning, som gjør at den dominerer bymiljøet omkring. Området både på vestsiden og østsiden av kirken er parkmessig behandlet, noe som gir et vakkert byrom rundt den store kirken. Den ruvende kirken kalles «Nordkantens katedral». |
| − | Sagene menighet ble opprettet ved Kgl. resolusjon av 29. mai 1880. Inntil kirken kunne bli reist, fikk man bruke Effata bedehus i Maridalsveien 176 som midlertidig kirke. Kirken ble påbegynt etter en arkitektkonkurranse som Christian Fürst vant i 1888. Den var ferdig og ble innviet 23. desember 1891 av biskop C. P. P. Essendrop. Kirken er bygd i nygotisk stil i rød fuget tegl, med teglstein i brunsort glasur som markering, spir og tak er tekket med skifer. Kirken har tre gallerier og ca. 800 sitteplasser. | + | Sagene menighet ble opprettet ved Kgl. resolusjon av 29. mai 1880. Inntil kirken kunne bli reist, fikk man bruke [[Effata]] bedehus i [[Maridalsveien]] 176 som midlertidig kirke. Kirken ble påbegynt etter en arkitektkonkurranse som Christian Fürst vant i 1888. Den var ferdig og ble innviet 23. desember 1891 av biskop C. P. P. Essendrop. Kirken er bygd i nygotisk stil i rød fuget tegl, med teglstein i brunsort glasur som markering, spir og tak er tekket med skifer. Kirken har tre gallerier og ca. 800 sitteplasser. |
| − | Folketallet i Sagene menighet var lenge stigende, og store områder av menigheten ble etter hvert skilt ut. Lilleborg menighet ble skilt ut 1916, Torshov i 1930, og 1938 ble områdene i sør skilt ut og Iladalen småkirkemenighet opprettet. | + | Folketallet i Sagene menighet var lenge stigende, og store områder av menigheten ble etter hvert skilt ut. [[Lilleborg kirke|Lilleborg]] menighet ble skilt ut 1916, [[Torshov kirke|Torshov]] i 1930, og 1938 ble områdene i sør skilt ut og [[Iladalen kirke|Iladalen]] småkirkemenighet opprettet. |
Altertavlen, «Nedtagelsen av korset», er utført av Christen Brun og er en kopi av Peter Paul Rubens maleri i katedralen i Antwerpen. Kirken har en rekke glassmalerier, bl.a. et stort rosevindu over hovedinngangen, fire vinduer innerst i koret med motiver fra Det gamle og Det nye testamente, og nærmest kirkeskipet seks vinduer som hvert viser to apostler med stiliserte ornamenter mellom. Maleriene ble bestilt 1906 «som ægte brændte Glassmalerier» hos glassmester G. A. Larsen, tegnet av Sigurd Nilsen. Den åttekantede prekestolen i furu er fra 1890. Døpefont i granitt etter en middelaldermodell, formet som et beger der selve skålen er blankpolert, mens resten er matt. Ved kortrappen en stor dåpsfreske med Den hellige ånds symbol, duen, av Carsten Lien 1919, restaurert 1959. | Altertavlen, «Nedtagelsen av korset», er utført av Christen Brun og er en kopi av Peter Paul Rubens maleri i katedralen i Antwerpen. Kirken har en rekke glassmalerier, bl.a. et stort rosevindu over hovedinngangen, fire vinduer innerst i koret med motiver fra Det gamle og Det nye testamente, og nærmest kirkeskipet seks vinduer som hvert viser to apostler med stiliserte ornamenter mellom. Maleriene ble bestilt 1906 «som ægte brændte Glassmalerier» hos glassmester G. A. Larsen, tegnet av Sigurd Nilsen. Den åttekantede prekestolen i furu er fra 1890. Døpefont i granitt etter en middelaldermodell, formet som et beger der selve skålen er blankpolert, mens resten er matt. Ved kortrappen en stor dåpsfreske med Den hellige ånds symbol, duen, av Carsten Lien 1919, restaurert 1959. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Menighetspleien ble stiftet allerede 1880 og samlet dette året inn 1314,57 kr og bidrog til forsørgelsen av 34 familier, 4 enker med barn, 108 skolebarn og asylbarn. Det ble utdelt 1600 suppekjøkkenbilletter og 404 tønner kull. I løpet av de første 50 årene ytet menighetspleien 204 000 kr til trengende. Sagene menighetsråd, trolig landets første, ble opprettet som en frivillig ordning 26. nov. 1899, 21 år før lov om menighetsråd ble vedtatt, og bestod av 12 menn «over 30 år, som bruger naademidlene og ansees skikkede til at virke for Guds riges fremme». Menigheten opprettet gamlehjem 1902. | Menighetspleien ble stiftet allerede 1880 og samlet dette året inn 1314,57 kr og bidrog til forsørgelsen av 34 familier, 4 enker med barn, 108 skolebarn og asylbarn. Det ble utdelt 1600 suppekjøkkenbilletter og 404 tønner kull. I løpet av de første 50 årene ytet menighetspleien 204 000 kr til trengende. Sagene menighetsråd, trolig landets første, ble opprettet som en frivillig ordning 26. nov. 1899, 21 år før lov om menighetsråd ble vedtatt, og bestod av 12 menn «over 30 år, som bruger naademidlene og ansees skikkede til at virke for Guds riges fremme». Menigheten opprettet gamlehjem 1902. | ||
| − | Sagene kirke var i mange år sterkt preget av forfall og dårlig vedlikehold, og før jul 2005 ble kirken stengt, bl.a. pga. hussopp. Etter at bevilgningene kom på plass, var kirken fra 2007 under full rehabilitering. Den | + | Sagene kirke var i mange år sterkt preget av forfall og dårlig vedlikehold, og før jul 2005 ble kirken stengt, bl.a. pga. hussopp. Etter at bevilgningene kom på plass, var kirken fra 2007 under full rehabilitering. Den ble åpnet igjen i 2010. I mellomtiden foregikk kirketjenestene i kapellet på [[Nordre gravlund]]. |
== Referanser til denne artikkelen == | == Referanser til denne artikkelen == | ||
Revisjonen fra 24. apr. 2018 kl. 13:04
Sagene kirke, Dannevigsveien 17, bydel Sagene, ligger på den såkalte Gråbeinsletta. Med sine vesttårn og sitt høye spir har den nygotiske langkirken med de to korte tverrskipene en kraftig massevirkning, som gjør at den dominerer bymiljøet omkring. Området både på vestsiden og østsiden av kirken er parkmessig behandlet, noe som gir et vakkert byrom rundt den store kirken. Den ruvende kirken kalles «Nordkantens katedral».
Sagene menighet ble opprettet ved Kgl. resolusjon av 29. mai 1880. Inntil kirken kunne bli reist, fikk man bruke Effata bedehus i Maridalsveien 176 som midlertidig kirke. Kirken ble påbegynt etter en arkitektkonkurranse som Christian Fürst vant i 1888. Den var ferdig og ble innviet 23. desember 1891 av biskop C. P. P. Essendrop. Kirken er bygd i nygotisk stil i rød fuget tegl, med teglstein i brunsort glasur som markering, spir og tak er tekket med skifer. Kirken har tre gallerier og ca. 800 sitteplasser.
Folketallet i Sagene menighet var lenge stigende, og store områder av menigheten ble etter hvert skilt ut. Lilleborg menighet ble skilt ut 1916, Torshov i 1930, og 1938 ble områdene i sør skilt ut og Iladalen småkirkemenighet opprettet.
Altertavlen, «Nedtagelsen av korset», er utført av Christen Brun og er en kopi av Peter Paul Rubens maleri i katedralen i Antwerpen. Kirken har en rekke glassmalerier, bl.a. et stort rosevindu over hovedinngangen, fire vinduer innerst i koret med motiver fra Det gamle og Det nye testamente, og nærmest kirkeskipet seks vinduer som hvert viser to apostler med stiliserte ornamenter mellom. Maleriene ble bestilt 1906 «som ægte brændte Glassmalerier» hos glassmester G. A. Larsen, tegnet av Sigurd Nilsen. Den åttekantede prekestolen i furu er fra 1890. Døpefont i granitt etter en middelaldermodell, formet som et beger der selve skålen er blankpolert, mens resten er matt. Ved kortrappen en stor dåpsfreske med Den hellige ånds symbol, duen, av Carsten Lien 1919, restaurert 1959.
Orgelet (Hollenback 1891) har 35 stemmer (opprinnelig 18), bygd i den romantiske klangtradisjonen. Firmaet leverte mange orgler til Norge på denne tiden, men orgelet i Sagene kirke er det eneste gjenværende. Utvidet og reparert 1956 og 1980. Det har vært mye brukt til konserter.
Kirken har tre klokker, støpt av firmaet C. Albert Bierling, Dresden, 1891. Den største henger i nordre vesttårn og har inskripsjonen: «Ps. 64.12. Kom Børn, hører mig. Jeg vil lære eder Herrens Frygt.» De to andre henger i søndre vesttårn, den mellomste har inskripsjonen: «Hvor elskelige ere dine Boliger, Herre Zebaot. Salige ere de som bor i ditt Hus.» På den minste er det skrevet: «Død, hvor er din Brod? Helvede, hvor er din Seier?».
Plassen foran kirken ble opparbeidet 1920. Innvendig oppussing og innredning 1956 (ark. Bjarne Hvoslef og Peter Daniel Hofflund). Konfirmantsalen i korets forlengelse ble 1974 gjort om til kontorer. 1990 ble galleriet i nordre tverrskip bygd om til møterom. I rommet i trappen opp til galleriet er det bygd kjøkken. 1999 ble menighetens kontorer flyttet fra kirken.
Menighetspleien ble stiftet allerede 1880 og samlet dette året inn 1314,57 kr og bidrog til forsørgelsen av 34 familier, 4 enker med barn, 108 skolebarn og asylbarn. Det ble utdelt 1600 suppekjøkkenbilletter og 404 tønner kull. I løpet av de første 50 årene ytet menighetspleien 204 000 kr til trengende. Sagene menighetsråd, trolig landets første, ble opprettet som en frivillig ordning 26. nov. 1899, 21 år før lov om menighetsråd ble vedtatt, og bestod av 12 menn «over 30 år, som bruger naademidlene og ansees skikkede til at virke for Guds riges fremme». Menigheten opprettet gamlehjem 1902.
Sagene kirke var i mange år sterkt preget av forfall og dårlig vedlikehold, og før jul 2005 ble kirken stengt, bl.a. pga. hussopp. Etter at bevilgningene kom på plass, var kirken fra 2007 under full rehabilitering. Den ble åpnet igjen i 2010. I mellomtiden foregikk kirketjenestene i kapellet på Nordre gravlund.