Forskjell mellom versjoner av «Hauketo gård»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Hauketo''', gård med gnr. 186/1, [[Øvre Prinsdals vei]] 1. Navnet er sammensatt av fuglenavnet ''hauk'' og ''to'', liten gresslette. Gården var krongods i 1617, og ble 1665 solgt til rustmester Jacob Jenssøn Nordmand. Før Mosseveien ble anlagt på midten av 1800-tallet, gikk hovedveien, Den Frederikhaldske Kongevie gjennom tunet | + | '''Hauketo''', gård med gnr. 186/1, [[Øvre Prinsdals vei]] 1. Navnet er sammensatt av fuglenavnet ''hauk'' og ''to'', liten gresslette. Gården var krongods i 1617, og ble 1665 solgt til rustmester Jacob Jenssøn Nordmand. Før Mosseveien ble anlagt på midten av 1800-tallet, gikk hovedveien, Den Frederikhaldske Kongevie gjennom tunet. Hauketo skole ble bygd på gården i 1864, men nedlagt 30 år denere. I 1917 ble gården solgt til P. Solberg, og det ble drevet landhande her. I dag er to våningshus og et stabbur bevart. Det eldste våningshuset er et svalganghus fra ca. 1750, som antagelig tidligere var et hvilested for veifarende langs kongeveien. Etter krigen var det svært forfallent, men gjennomgikk en omfatende restaurering i 1980-årene. Det er vesentlig ombygd. Det yngste huset er et stort sveitserstilshus. Gården er regulert til bevaring, og den er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. |
== Referanser til denne artikkelen == | == Referanser til denne artikkelen == | ||
Revisjonen fra 3. mai 2018 kl. 16:25
Hauketo, gård med gnr. 186/1, Øvre Prinsdals vei 1. Navnet er sammensatt av fuglenavnet hauk og to, liten gresslette. Gården var krongods i 1617, og ble 1665 solgt til rustmester Jacob Jenssøn Nordmand. Før Mosseveien ble anlagt på midten av 1800-tallet, gikk hovedveien, Den Frederikhaldske Kongevie gjennom tunet. Hauketo skole ble bygd på gården i 1864, men nedlagt 30 år denere. I 1917 ble gården solgt til P. Solberg, og det ble drevet landhande her. I dag er to våningshus og et stabbur bevart. Det eldste våningshuset er et svalganghus fra ca. 1750, som antagelig tidligere var et hvilested for veifarende langs kongeveien. Etter krigen var det svært forfallent, men gjennomgikk en omfatende restaurering i 1980-årene. Det er vesentlig ombygd. Det yngste huset er et stort sveitserstilshus. Gården er regulert til bevaring, og den er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.