Forskjell mellom versjoner av «Militærhospitalet»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Grev Wedels plass 1, den gjenoppførte tømmerbygningen fra [[Empirekvartalet]] i Akersgata. Bygningen ble 1807 oppført som militært sykehus på den daværende Damløkken, tegnet av dr. med. Jens Bang og arkitekt Johan Raphael Poúsette, som en nøktern upanelt bygning i vinkel med en lang og en kort fløy i to etasjer og med smårutede vinduer. I 1820-årene ble bygningen en del av det nye Rikshospitalet og ble i den anledning ombygd og gitt det fine utseende den senere skulle beholde. Den fikk liggende panel, en klassisistisk portal ved gjennomkjøringen i kortfløyen (som riktignok ble stengt) og nye vinduer med større ruter, gerikter med forkrøpninger og sluttsten. Ansvarlige for dette var bergråd Chr. A. Collett og arkitekt Chr. Grosch. | + | '''Militærhospitalet''', [[Grev Wedels plass]] 1, den gjenoppførte tømmerbygningen fra [[Empirekvartalet]] i [[Akersgata]]. Bygningen ble 1807 oppført som militært sykehus på den daværende [[Damløkken]], tegnet av dr. med. Jens Bang og arkitekt Johan Raphael Poúsette, som en nøktern upanelt bygning i vinkel med en lang og en kort fløy i to etasjer og med smårutede vinduer. I 1820-årene ble bygningen en del av det nye Rikshospitalet og ble i den anledning ombygd og gitt det fine utseende den senere skulle beholde. Den fikk liggende panel, en klassisistisk portal ved gjennomkjøringen i kortfløyen (som riktignok ble stengt) og nye vinduer med større ruter, gerikter med forkrøpninger og sluttsten. Ansvarlige for dette var bergråd Chr. A. Collett og arkitekt Chr. Grosch. |
| − | Bygningen var Rikshospital 1826–83, da den ble tatt i bruk av staten til departementskontorer. Senere holdt bl.a. politiet og påtalemyndigheten til her. Like før frigjøringen 1945 ble det her utført sabotasje under Gunnar Sønstebys ledelse for å ødelegge politiarkiver. | + | Bygningen var [[Rikshospitalet|Rikshospital]] 1826–83, da den ble tatt i bruk av staten til departementskontorer. Senere holdt bl.a. politiet og påtalemyndigheten til her. Dette gjaldt også under krigen, da bl.a. politiminister Jonal Lie hadde kontore her. Like før frigjøringen 1945 ble det her utført sabotasje under Gunnar Sønstebys ledelse for å ødelegge politiarkiver. |
| − | Planene for endret bruk av Empirekvartalet til nytt regjeringskvartal førte etter 1945 til manglende vedlikehold og forfall. I 1952 ble Empirekvartalet vedtatt revet. Enden av langfløyen ble demontert og lagret 1954, mens resten av bygningen ble stående til 1962 og benyttet som kontor i byggeperioden. Da høyblokken i regjeringskvartalet stod ferdig, gjennomførte Oslo Byes Vel en antikvarisk demontering av resten av bygningen, som deretter ble lagret. | + | Planene for endret bruk av [[Empirekvartalet]] til nytt regjeringskvartal førte etter 1945 til manglende vedlikehold og forfall. I 1952 ble Empirekvartalet vedtatt revet mot sterke protester fra verneinteresser. Enden av langfløyen ble demontert og lagret 1954, mens resten av bygningen ble stående til 1962 og benyttet som kontor i byggeperioden. Da høyblokken i regjeringskvartalet stod ferdig, gjennomførte [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]] en antikvarisk demontering av resten av bygningen, som deretter ble lagret. |
| − | I 1980 ble det etablert en stiftelse med formål å gjenreise Militærhospitalet på Grev Wedels plass. Gjenreisningen startet 1981; utførende arkitekt var Torp & Torp, entreprenør F. Selmer. Bygningen stod ferdig gjenreist og rehabilitert til ny bruk 11. mai 1984. Nytt stålstakitt etter forbilde av det opprinnelige ble oppført 1991. Militærhospitalet og parken på Grev Wedels plass er fredet. Militærhospitalet ble 1994 tildelt Europa Nostras kulturvernpris med medalje. Blant leietakerne i bygningen | + | I 1980 ble det etablert en stiftelse med formål å gjenreise Militærhospitalet på Grev Wedels plass. Gjenreisningen startet 1981; utførende arkitekt var Torp & Torp, entreprenør F. Selmer. Bygningen stod ferdig gjenreist og rehabilitert til ny bruk 11. mai 1984. Nytt stålstakitt etter forbilde av det opprinnelige ble oppført 1991. Militærhospitalet og parken på Grev Wedels plass er fredet. Militærhospitalet ble 1994 tildelt Europa Nostras kulturvernpris med medalje. Blant leietakerne i bygningen har vært Norsk kulturråd og Selskabet for Oslo Byes Vel. Nå Forsvaret. Ved inngangspartiet henger et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. |
== Referanser i denne artikkelen == | == Referanser i denne artikkelen == | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
[[Akersgata]], [[Empirekvartalet]], [[Grev Wedels plass]], [[Hospitalgata]], [[Regjeringskvartalet]], [[Sykehusvesenet]] | [[Akersgata]], [[Empirekvartalet]], [[Grev Wedels plass]], [[Hospitalgata]], [[Regjeringskvartalet]], [[Sykehusvesenet]] | ||
[[Kategori:Historiske bygninger]] | [[Kategori:Historiske bygninger]] | ||
| + | [[Kategori:Arkitektur]] | ||
| + | [[Kategori:Blå skilt]] | ||
Revisjonen fra 7. mai 2018 kl. 18:43
Militærhospitalet, Grev Wedels plass 1, den gjenoppførte tømmerbygningen fra Empirekvartalet i Akersgata. Bygningen ble 1807 oppført som militært sykehus på den daværende Damløkken, tegnet av dr. med. Jens Bang og arkitekt Johan Raphael Poúsette, som en nøktern upanelt bygning i vinkel med en lang og en kort fløy i to etasjer og med smårutede vinduer. I 1820-årene ble bygningen en del av det nye Rikshospitalet og ble i den anledning ombygd og gitt det fine utseende den senere skulle beholde. Den fikk liggende panel, en klassisistisk portal ved gjennomkjøringen i kortfløyen (som riktignok ble stengt) og nye vinduer med større ruter, gerikter med forkrøpninger og sluttsten. Ansvarlige for dette var bergråd Chr. A. Collett og arkitekt Chr. Grosch.
Bygningen var Rikshospital 1826–83, da den ble tatt i bruk av staten til departementskontorer. Senere holdt bl.a. politiet og påtalemyndigheten til her. Dette gjaldt også under krigen, da bl.a. politiminister Jonal Lie hadde kontore her. Like før frigjøringen 1945 ble det her utført sabotasje under Gunnar Sønstebys ledelse for å ødelegge politiarkiver.
Planene for endret bruk av Empirekvartalet til nytt regjeringskvartal førte etter 1945 til manglende vedlikehold og forfall. I 1952 ble Empirekvartalet vedtatt revet mot sterke protester fra verneinteresser. Enden av langfløyen ble demontert og lagret 1954, mens resten av bygningen ble stående til 1962 og benyttet som kontor i byggeperioden. Da høyblokken i regjeringskvartalet stod ferdig, gjennomførte Oslo Byes Vel en antikvarisk demontering av resten av bygningen, som deretter ble lagret.
I 1980 ble det etablert en stiftelse med formål å gjenreise Militærhospitalet på Grev Wedels plass. Gjenreisningen startet 1981; utførende arkitekt var Torp & Torp, entreprenør F. Selmer. Bygningen stod ferdig gjenreist og rehabilitert til ny bruk 11. mai 1984. Nytt stålstakitt etter forbilde av det opprinnelige ble oppført 1991. Militærhospitalet og parken på Grev Wedels plass er fredet. Militærhospitalet ble 1994 tildelt Europa Nostras kulturvernpris med medalje. Blant leietakerne i bygningen har vært Norsk kulturråd og Selskabet for Oslo Byes Vel. Nå Forsvaret. Ved inngangspartiet henger et av Oslo Byes Vels blå skilt.
Referanser i denne artikkelen
Referanser til denne artikkelen
Akersgata, Empirekvartalet, Grev Wedels plass, Hospitalgata, Regjeringskvartalet, Sykehusvesenet