Vestheim skole

Vestheim skole, tidligere skole i Skovveien 9, grunnlagt i 1893 som middelskole av fem lærere fra Aars og Voss' skole, Ole Jacob Skattum (den sentrale, 1862–1930), Wilhelm Myhre (1863–1950), Nils Grøterud (1846–1934), Fredrik Fredriksen (1853–1935) og Hans H. K. Hougen (1858–1928). Skolen fikk gymnas 1902, måtte innstille driften 1918 etter år med vanskelige økonomi under den første verdenskrig, ble overtatt av kommunen 1919, nedlagt 1931, gjenopprettet 1935 og på ny nedlagt 1969. Av de fem grunnleggerne satt alle unntatt Hougen i bestyrelsen til 1918. Skattum var rektor på den kommunale skolen fra 1920 til sin død i 1930. En byste av ham, utført av Gustav Lærum, er reist ved skolen.

Den største av de to skolebygningene, som ligger til Skovveien, stod ferdig til skoleåret 1893/94, (ark. Ove Ekman); men på grunn av stor elevtilstrømning ble det bygd en ny, mindre bygning ved Oscars gate, denne stod ferdig til skoleåret 1897/98 (samme arkitekt). Skolegården ligger mellom bygningene ut mot Colbjørnsens gate. Fra 1900 og utover i privatskoletiden lå skolens elevtall på rundt 600. Skolens gymnassamfunn het Heimdal og russemerket var en V innskrevet i en O, dette var også Vinmonopolets merke helt til kong Olav 5 valgte som sitt monogram en O med romertall 5 (V) innskrevet.

Under krigen var skolen rekvirert som kaserne fra 4. mai 1940 til 27. juli dette året, og elevene fikk da undervisning på Nissens pikeskole. Sommeren 1941 ble skolen frigitt, og fra høsten dette året kunne den igjen brukes til undervisning, men nå også for elever fra Fagerborg og Aars & Voss. I september dette året ble skolens gymnastikksal brukt som innleveringssted for radioer. 2. april 1942 ble skolen på nytt rekvirert som kaserne, og nå helt frem til frigjøringen. 900 tyske soldater og offiserer ble forlagt her. Undervisningen ble nå lagt til Foss skole. Bortsett fra et avbrekk høsten 1943 var det på Foss undervisningen foregikk frem til frigjøringen. I gymsalen på Vestheim hadde tyskerne boksetrening tre ganger i uken fra klokken 19.30. Høsten 1944 var 280 mann forlagt her.

I skolegården var det et olje- og bensinlager med hundrevis av fat stablet langs veggene til de to skolebygningene. Rundt skolen var det to meter høye plankegjerder med dobbel piggtråd på toppen, og streifvakter passet på anlegget. Mot dette lageret utførte Milorgs Aks 13000 en sabotasjeaksjon 14. og 15. september 1944. Etter å ha mislyktes i første forsøk, klarte de dagen etter å få kastet inn seks enkilos ladninger med eksplosiver, slik at 17 av oljefatene ble ødelagt og en rekke vinduer blåst ut. Etter frigjøringen ble skolen brukt til innkvartering av allierte styrker. I oktober 1945 kunne skolen igjen ta sine egne lokaler i bruk.

Skolebygningene brukes nå av Den franske skole i Oslo, Lycée Français René Cassin.