Forskjell mellom versjoner av «Kreditkassen»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Kreditkassen''', | + | '''Kreditkassen''', opprinnelig navn ''Christiania Bank og Kreditkasse'', bank opprettet i 1848 som Norges første forretningsbank på initiativ av bl.a. industrimannen Fritz Heinrich Frølich (1807–77), bankens første sjef. Etter å ha holdt til i privathus, åpnet banken i 1858 lokaler i egen gård, [[Stortorvet]] 6. Her var banken til 1878, da dens nybygg på nabotomten, [[Stortorvet]] 7, stod ferdig. Gården ble ominnredet i 1898 og ombygd 1921–23. I 1912 kjøpte banken [[Stortorvet]] 8, oppført i 1872, og [[Grensen]] 4. Fra 1946 disponerte den også [[Karl Johans gate]] 15 med Robsahm-gården (bygd 1887, brannherjet 1959). Byggingen av nytt hovedkontor ved Stortorvet ble gjennomført i to trinn 1964–71 (ark. F. S. Platou), et stort bygningskompleks som har sammenhengende fasade langs Stortorvets vestside, fra Karl Johans gate til [[Grensen]]. |
| − | I perioden 1985–89 ble [[Elektrisk Bureau]]s gamle bygning i [[Middelthuns gate]] 17 om- og påbygd til Kreditkassens nye hovedkvarter. Bygningen fyller et helt kvartal og er i fire etasjer og to taketasjer, med innvendig stort glassoverdekket gårdsrom som fungerer som lysgård. Bygningskomplekset består av 24 000 | + | I perioden 1985–89 ble [[Elektrisk Bureau]]s gamle bygning i [[Middelthuns gate]] 17 om- og påbygd til Kreditkassens nye hovedkvarter. Bygningen fyller et helt kvartal og er i fire etasjer og to taketasjer, med innvendig stort glassoverdekket gårdsrom som fungerer som lysgård. Bygningskomplekset består av 24 000 m<sup>2</sup> over bakken og 8500 m<sup>2</sup> under. Arkitekter var Lund & Slaatto A/S, ansvarlig for kunstnerisk utsmykning Guttorm Guttormsgaard. På plassen mellom den tidligere fabrikk- og senere bankbygningen og [[Majorstuen skole]] står Kristian Blystads fontene «Kronos». Bygningen var 2019 under ombygging til boliger i det store [[OBOS]]-komplekset «Middelthunet». |
Kreditkassen etablerte i 1859 sin første filial i Bergen, som i 1876 ble selvstendig under navnet Bergens Kreditbank. Etter den annen verdenskrig vokste banken til å bli Norges største forretningsbank og overtok flere lokale og regionale banker, bl.a. [[Andresens Bank]] (1980), Vestfoldbanken (1981), Fiskernes Bank (1984), Sunnmørsbanken (1990) og Sørlandsbanken (1994). Etter bankkrisen ved slutten av 1980-årene ble bankens aksjekapital strøket i 1991, og Kreditkassen ble i realiteten overtatt av staten. Deretter utvidet banken sin virksomhet til å bli et variert finanskonsern, bl.a. gjennom overtakelse av livsforsikringsselskapet Norske Liv (1993) og kredittforetaket Norgeskreditt (1996). Den statlige eierandelen ble etter hvert redusert, og i 2000 solgte staten seg helt ut, samtidig som Kreditkassen ble sammenslått med finsk-svenske MeritaNordbanken og danske Unidanmark, fra 2001 under navnet Nordea. Den norske delen heter nå Nordea Bank Norge ASA med hovedkontor i [[Essendrops gate]] 7. | Kreditkassen etablerte i 1859 sin første filial i Bergen, som i 1876 ble selvstendig under navnet Bergens Kreditbank. Etter den annen verdenskrig vokste banken til å bli Norges største forretningsbank og overtok flere lokale og regionale banker, bl.a. [[Andresens Bank]] (1980), Vestfoldbanken (1981), Fiskernes Bank (1984), Sunnmørsbanken (1990) og Sørlandsbanken (1994). Etter bankkrisen ved slutten av 1980-årene ble bankens aksjekapital strøket i 1991, og Kreditkassen ble i realiteten overtatt av staten. Deretter utvidet banken sin virksomhet til å bli et variert finanskonsern, bl.a. gjennom overtakelse av livsforsikringsselskapet Norske Liv (1993) og kredittforetaket Norgeskreditt (1996). Den statlige eierandelen ble etter hvert redusert, og i 2000 solgte staten seg helt ut, samtidig som Kreditkassen ble sammenslått med finsk-svenske MeritaNordbanken og danske Unidanmark, fra 2001 under navnet Nordea. Den norske delen heter nå Nordea Bank Norge ASA med hovedkontor i [[Essendrops gate]] 7. | ||
[[Category:Bank og forsikring]] | [[Category:Bank og forsikring]] | ||
Nåværende revisjon fra 2. aug. 2019 kl. 15:26
Kreditkassen, opprinnelig navn Christiania Bank og Kreditkasse, bank opprettet i 1848 som Norges første forretningsbank på initiativ av bl.a. industrimannen Fritz Heinrich Frølich (1807–77), bankens første sjef. Etter å ha holdt til i privathus, åpnet banken i 1858 lokaler i egen gård, Stortorvet 6. Her var banken til 1878, da dens nybygg på nabotomten, Stortorvet 7, stod ferdig. Gården ble ominnredet i 1898 og ombygd 1921–23. I 1912 kjøpte banken Stortorvet 8, oppført i 1872, og Grensen 4. Fra 1946 disponerte den også Karl Johans gate 15 med Robsahm-gården (bygd 1887, brannherjet 1959). Byggingen av nytt hovedkontor ved Stortorvet ble gjennomført i to trinn 1964–71 (ark. F. S. Platou), et stort bygningskompleks som har sammenhengende fasade langs Stortorvets vestside, fra Karl Johans gate til Grensen.
I perioden 1985–89 ble Elektrisk Bureaus gamle bygning i Middelthuns gate 17 om- og påbygd til Kreditkassens nye hovedkvarter. Bygningen fyller et helt kvartal og er i fire etasjer og to taketasjer, med innvendig stort glassoverdekket gårdsrom som fungerer som lysgård. Bygningskomplekset består av 24 000 m2 over bakken og 8500 m2 under. Arkitekter var Lund & Slaatto A/S, ansvarlig for kunstnerisk utsmykning Guttorm Guttormsgaard. På plassen mellom den tidligere fabrikk- og senere bankbygningen og Majorstuen skole står Kristian Blystads fontene «Kronos». Bygningen var 2019 under ombygging til boliger i det store OBOS-komplekset «Middelthunet».
Kreditkassen etablerte i 1859 sin første filial i Bergen, som i 1876 ble selvstendig under navnet Bergens Kreditbank. Etter den annen verdenskrig vokste banken til å bli Norges største forretningsbank og overtok flere lokale og regionale banker, bl.a. Andresens Bank (1980), Vestfoldbanken (1981), Fiskernes Bank (1984), Sunnmørsbanken (1990) og Sørlandsbanken (1994). Etter bankkrisen ved slutten av 1980-årene ble bankens aksjekapital strøket i 1991, og Kreditkassen ble i realiteten overtatt av staten. Deretter utvidet banken sin virksomhet til å bli et variert finanskonsern, bl.a. gjennom overtakelse av livsforsikringsselskapet Norske Liv (1993) og kredittforetaket Norgeskreditt (1996). Den statlige eierandelen ble etter hvert redusert, og i 2000 solgte staten seg helt ut, samtidig som Kreditkassen ble sammenslått med finsk-svenske MeritaNordbanken og danske Unidanmark, fra 2001 under navnet Nordea. Den norske delen heter nå Nordea Bank Norge ASA med hovedkontor i Essendrops gate 7.