Forskjell mellom versjoner av «Christiania offentlige Theater»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Christiania offentlige Theater''', teater som var i drift 1828–1837. Teateret overtok lokalene til [[Strömbergs Teater]] på hjørnet av [[Akersgata]] og nåværende [[Teatergata]], etter at Strömberg hadde måttet oppgi virksomheten av økonomiske grunner. Strömberg eide fortsatt bygningen, men leder for det nye teateret ble den danske skuespilleren Jens Lang Bøcher | + | '''Christiania offentlige Theater''', teater som var i drift 1828–1837. Teateret overtok lokalene til [[Strömbergs Teater]], på hjørnet av [[Akersgata]] og nåværende [[Teatergata]], etter at Strömberg hadde måttet oppgi virksomheten av økonomiske grunner. Strömberg eide fortsatt bygningen, men leder for det nye teateret ble den danske skuespilleren Jens Lang Bøcher. Han fikk et nytt privilegium, som ikke innebar noen forpliktelse til bare å bruke norske skuespillere slik tilfellet var med Strömberg. Noen av de norske skuespillerne fra Strömbergs stab fikk fortsette, men de fleste ble engasjert fra København. Dermed begynte den danske dominansen som skulle bli et stridens eple i tiårene fremover. Det ble blant annet spilt Holberg-komedier. Det første nye norske dramatiske verk var Henrik Anker Bjerregaards historiske skuespill «Magnus Barfods Sønner» med premiere 27. desember 1829. |
| − | Også Bøcher fikk problemer med økonomien, og i 1831 overtok den danske skuespilleren Carl Anton Saabye ledelsen | + | Også Bøcher fikk problemer med økonomien, og i 1831 overtok den danske skuespilleren Carl Anton Saabye ledelsen. Han kjøpte samtidig lokalene av Strömberg. Også Saabye fikk økonomiske problemer, og driften tok brått slutt da teateret brant ned 5. november 1835. Brannårsaken er ukjent, men at teaterbygningen 1831–1832 hadde fått innlagt gassbelysning, kan ha hatt betydning. Ingen mennesker ble skadet. |
| − | Christiania offentlige Theater | + | Christiania offentlige Theater fortsatte sin virksomhet på [[Dramatiske Selskab i Christiania|Det dramatiske Selskabs]] teaterscene i [[Grændsehaven]], til [[Christiania Theater]] på Bankplassen stod ferdig i 1837. I Grændsehaven kom blant annet norgespremieren på Wolfgang Amadeus Mozarts opera «Don Giovanni» i 1836. |
[[Kategori:Teatre]] | [[Kategori:Teatre]] | ||
Revisjonen fra 11. aug. 2019 kl. 18:13
Christiania offentlige Theater, teater som var i drift 1828–1837. Teateret overtok lokalene til Strömbergs Teater, på hjørnet av Akersgata og nåværende Teatergata, etter at Strömberg hadde måttet oppgi virksomheten av økonomiske grunner. Strömberg eide fortsatt bygningen, men leder for det nye teateret ble den danske skuespilleren Jens Lang Bøcher. Han fikk et nytt privilegium, som ikke innebar noen forpliktelse til bare å bruke norske skuespillere slik tilfellet var med Strömberg. Noen av de norske skuespillerne fra Strömbergs stab fikk fortsette, men de fleste ble engasjert fra København. Dermed begynte den danske dominansen som skulle bli et stridens eple i tiårene fremover. Det ble blant annet spilt Holberg-komedier. Det første nye norske dramatiske verk var Henrik Anker Bjerregaards historiske skuespill «Magnus Barfods Sønner» med premiere 27. desember 1829.
Også Bøcher fikk problemer med økonomien, og i 1831 overtok den danske skuespilleren Carl Anton Saabye ledelsen. Han kjøpte samtidig lokalene av Strömberg. Også Saabye fikk økonomiske problemer, og driften tok brått slutt da teateret brant ned 5. november 1835. Brannårsaken er ukjent, men at teaterbygningen 1831–1832 hadde fått innlagt gassbelysning, kan ha hatt betydning. Ingen mennesker ble skadet.
Christiania offentlige Theater fortsatte sin virksomhet på Det dramatiske Selskabs teaterscene i Grændsehaven, til Christiania Theater på Bankplassen stod ferdig i 1837. I Grændsehaven kom blant annet norgespremieren på Wolfgang Amadeus Mozarts opera «Don Giovanni» i 1836.