Forskjell mellom versjoner av «Opera»
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Det het seg tidligere at byens - og landets - første operaførelser skjedde da Frederik 5 og hans dronning Louise kom til Norge i 1749. Komponisten Christoph Willibald Gluck oppholdt seg i København denne sesongen 1748–1749, og i mars 1749 ble en opera han hadde skrevet til kronprins Christians fødsel uroppført ved hoffet i København av en italiensk trupp. Det har tidligere vært hevdet av Gluck og den italienske truppen, med den berømte sopranen Maria Turcotti, var med til Christiania. Men det er bare dokumentert at kongeparet hadde med seg skuespillere. | Det het seg tidligere at byens - og landets - første operaførelser skjedde da Frederik 5 og hans dronning Louise kom til Norge i 1749. Komponisten Christoph Willibald Gluck oppholdt seg i København denne sesongen 1748–1749, og i mars 1749 ble en opera han hadde skrevet til kronprins Christians fødsel uroppført ved hoffet i København av en italiensk trupp. Det har tidligere vært hevdet av Gluck og den italienske truppen, med den berømte sopranen Maria Turcotti, var med til Christiania. Men det er bare dokumentert at kongeparet hadde med seg skuespillere. | ||
| − | I 1780 ble amatørforeningen Det dramatiske Selskab stiftet, og begynte å gi forestillinger på en enkel scene som en av foreningens stifter, James Collett, hadde innredet i sitt gartneri («geveksthus») i i [[Grændsehaven]], som lå langs nåværende [[Akersgata]] ved [[Regjeringskvartalet]]. De første operaforestillinger i byen ble avviklet her i 1794 da Steffano Pucci og hans trupp av italienske solister gjestet fra København. De spille fire verker fra opera buffa-sjangeren. I 1801 stod et teaterbygg ferdig på samme sted. Det fikk navnet Dramatiken. Her kom en rrekke syngestykker i samarbeid først med Det musikalske Selskab og siden med avløseren Det musikalske Lyceum. På repertoaret her var 1804–12 spilte Det Dramatiske Selskab på sin scene «Dramatiken» flere syngestykker. Det musikalske Lyceum, stiftet 1810, fremførte i løpet av 18 år 25 syngespill på Dramatikens scene. | + | I 1780 ble amatørforeningen Det dramatiske Selskab stiftet, og begynte å gi forestillinger på en enkel scene som en av foreningens stifter, James Collett, hadde innredet i sitt gartneri («geveksthus») i i [[Grændsehaven]], som lå langs nåværende [[Akersgata]] ved [[Regjeringskvartalet]]. De første operaforestillinger i byen ble avviklet her i 1794 da Steffano Pucci og hans trupp av italienske solister gjestet fra København. De spille fire verker fra opera buffa-sjangeren. I 1801 stod et teaterbygg ferdig på samme sted. Det fikk navnet Dramatiken. Her kom en rrekke syngestykker i samarbeid først med Det musikalske Selskab og siden med avløseren Det musikalske Lyceum. På repertoaret her var 1804–12 spilte Det Dramatiske Selskab på sin scene «Dramatiken» flere syngestykker. Det musikalske Lyceum, stiftet 1810, fremførte i løpet av 18 år 25 syngespill på Dramatikens scene. |
Christiania Theater avløste både Lyceet og Det Dramatiske Selskab når det gjaldt oppførelse av syngespill. Med danske operakrefters entré i Christiania gjorde blant andre Mozart, Rossini, Donizetti og Verdi sitt inntog på teateret, men uten å fortrenge syngespillene; de holdt seg på programmet til langt ut i 1860-årene. Operaforestillingene ble gitt med både norske og utenlandske krefter, like til teateret opphørte i 1899. 1880- og 1890-årene stod i de svenske opera- og operetteselskapers tegn. Storhetstiden for opera på Christiania Theater var da teateret ble ledet av svenske Ludvig Josephson. «Den josephsonske operatid» 1873–77 brakte bl.a. den første wagneroperaen i Norge med Tannhäuser og dessuten Beethovens Fidelio. Christiania Norske Theater i Møllergata 1 (1852–63) fremførte ofte syngespill i de 11 år det eksisterte. Claus Pavels Riis’ Til Sæters inntok en fremskutt plass på repertoaret, likeså Ervingen av Ivar Aasen. Norges første faste operascene ble stiftet av Olefine Moe og var i drift på Tivoliteatret 1883–86. | Christiania Theater avløste både Lyceet og Det Dramatiske Selskab når det gjaldt oppførelse av syngespill. Med danske operakrefters entré i Christiania gjorde blant andre Mozart, Rossini, Donizetti og Verdi sitt inntog på teateret, men uten å fortrenge syngespillene; de holdt seg på programmet til langt ut i 1860-årene. Operaforestillingene ble gitt med både norske og utenlandske krefter, like til teateret opphørte i 1899. 1880- og 1890-årene stod i de svenske opera- og operetteselskapers tegn. Storhetstiden for opera på Christiania Theater var da teateret ble ledet av svenske Ludvig Josephson. «Den josephsonske operatid» 1873–77 brakte bl.a. den første wagneroperaen i Norge med Tannhäuser og dessuten Beethovens Fidelio. Christiania Norske Theater i Møllergata 1 (1852–63) fremførte ofte syngespill i de 11 år det eksisterte. Claus Pavels Riis’ Til Sæters inntok en fremskutt plass på repertoaret, likeså Ervingen av Ivar Aasen. Norges første faste operascene ble stiftet av Olefine Moe og var i drift på Tivoliteatret 1883–86. | ||
Nåværende revisjon fra 13. aug. 2019 kl. 19:06
Den svenske danselæreren Johan Peter Strömberg åpnet i 1827 sitt teater i det som nå er Teatergata. Dette ble byens - og landets - første regulære offentlige teater og starten på den kontinuerlige teatertradisjonen i Oslo som i dag er representert ved Nationaltheatret (se også Teater). Men byens operahistorie går lenger tilbake og handler om turnébesøk fra København og amatørvirksomheten til Christianias kondisjonerte borgere.
Det het seg tidligere at byens - og landets - første operaførelser skjedde da Frederik 5 og hans dronning Louise kom til Norge i 1749. Komponisten Christoph Willibald Gluck oppholdt seg i København denne sesongen 1748–1749, og i mars 1749 ble en opera han hadde skrevet til kronprins Christians fødsel uroppført ved hoffet i København av en italiensk trupp. Det har tidligere vært hevdet av Gluck og den italienske truppen, med den berømte sopranen Maria Turcotti, var med til Christiania. Men det er bare dokumentert at kongeparet hadde med seg skuespillere.
I 1780 ble amatørforeningen Det dramatiske Selskab stiftet, og begynte å gi forestillinger på en enkel scene som en av foreningens stifter, James Collett, hadde innredet i sitt gartneri («geveksthus») i i Grændsehaven, som lå langs nåværende Akersgata ved Regjeringskvartalet. De første operaforestillinger i byen ble avviklet her i 1794 da Steffano Pucci og hans trupp av italienske solister gjestet fra København. De spille fire verker fra opera buffa-sjangeren. I 1801 stod et teaterbygg ferdig på samme sted. Det fikk navnet Dramatiken. Her kom en rrekke syngestykker i samarbeid først med Det musikalske Selskab og siden med avløseren Det musikalske Lyceum. På repertoaret her var 1804–12 spilte Det Dramatiske Selskab på sin scene «Dramatiken» flere syngestykker. Det musikalske Lyceum, stiftet 1810, fremførte i løpet av 18 år 25 syngespill på Dramatikens scene.
Christiania Theater avløste både Lyceet og Det Dramatiske Selskab når det gjaldt oppførelse av syngespill. Med danske operakrefters entré i Christiania gjorde blant andre Mozart, Rossini, Donizetti og Verdi sitt inntog på teateret, men uten å fortrenge syngespillene; de holdt seg på programmet til langt ut i 1860-årene. Operaforestillingene ble gitt med både norske og utenlandske krefter, like til teateret opphørte i 1899. 1880- og 1890-årene stod i de svenske opera- og operetteselskapers tegn. Storhetstiden for opera på Christiania Theater var da teateret ble ledet av svenske Ludvig Josephson. «Den josephsonske operatid» 1873–77 brakte bl.a. den første wagneroperaen i Norge med Tannhäuser og dessuten Beethovens Fidelio. Christiania Norske Theater i Møllergata 1 (1852–63) fremførte ofte syngespill i de 11 år det eksisterte. Claus Pavels Riis’ Til Sæters inntok en fremskutt plass på repertoaret, likeså Ervingen av Ivar Aasen. Norges første faste operascene ble stiftet av Olefine Moe og var i drift på Tivoliteatret 1883–86.