Forskjell mellom versjoner av «Lindeberg gård»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 1: Linje 1:
 
'''Lindeberg''', to gårder med gnr. 112 og 113. De var delt i middelalderen og var kirkegods under flere kirker. Gården tas med i lensregnskapene fra ca. 1600.
 
'''Lindeberg''', to gårder med gnr. 112 og 113. De var delt i middelalderen og var kirkegods under flere kirker. Gården tas med i lensregnskapene fra ca. 1600.
  
1. ''Nordre Lindeberg'', gnr. 112/1, [[Strømsveien]] 350, var [[Nonneseter]] klostergods i 1618, den ble solgt i 1668, og var bondeeid fra 1749. Jordveien ble i 1960-årene ekspropriert av Oslo kommune, mens gårdeieren ingeniør Ragnar Fraas beholdt Hovedhuset. Gården er i dag regulert til spesialområde/bevaring, og har siden 1979 vært drevet som landets første 4 H-gård, med en variert husdyrbesetning og parsellhager. Stengt i 1992. Åpnet med ny låve som besøksgård i 1997. Gården er markert med e av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].
+
1. ''Nordre Lindeberg'', gnr. 112/1, [[Strømsveien]] 350, var [[Nonneseter]] klostergods i 1618, den ble solgt i 1668, og var bondeeid fra 1749. Jordveien ble i 1960-årene ekspropriert av Oslo kommune, mens gårdeieren ingeniør Ragnar Fraas beholdt hovedhuset. Gården er i dag regulert til spesialområde/bevaring, og var fra 1979 drevet som landets første 4 H-gård, med en variert husdyrbesetning og parsellhager. Den ble stengt i 1992 og gjennåpnet med ny låve som besøksgård i 1997. Gården er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].
  
 
2. ''Søndre Lindeberg'', gnr. 113/1 (112/45), lå ved [[Lindebergveien]] 53, var i 1615 eid av borger i Oslo, Hans Svenssøn. Fra 1661 var den bondeselveie. Gården hadde et velproposjonert våningshus i sveitserstil. Revet.
 
2. ''Søndre Lindeberg'', gnr. 113/1 (112/45), lå ved [[Lindebergveien]] 53, var i 1615 eid av borger i Oslo, Hans Svenssøn. Fra 1661 var den bondeselveie. Gården hadde et velproposjonert våningshus i sveitserstil. Revet.
  
3. ''Lindebergstuen'', gnr. 113, mellom [[Lindebergåsen]] og [[Lutvannskroken]]. Husmannsplass under Lindeberg i 1811.
+
3. ''Lindebergstuen'', gnr. 113, mellom [[Lindebergåsen]] og [[Lutvannskroken]]. Husmannsplass under Lindeberg i 1811.  
  
== Referanser til denne artikkelen ==
+
[[Kategori:Gårder]]
 
 
[[Jerikoveien]], [[Kløfterhagen]], [[Lindebergveien]], [[Lindebergåsen]], [[Strømsveien]]
 
[[Kategori:Gårder]]
 
 
[[Kategori:Blå skilt]]
 
[[Kategori:Blå skilt]]
 
{{#coordinates:primary|59.93690489999999|10.8853145|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 
{{#coordinates:primary|59.93690489999999|10.8853145|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 +
[[Kategori:Bydel Alna]]

Revisjonen fra 8. okt. 2019 kl. 12:53

Lindeberg, to gårder med gnr. 112 og 113. De var delt i middelalderen og var kirkegods under flere kirker. Gården tas med i lensregnskapene fra ca. 1600.

1. Nordre Lindeberg, gnr. 112/1, Strømsveien 350, var Nonneseter klostergods i 1618, den ble solgt i 1668, og var bondeeid fra 1749. Jordveien ble i 1960-årene ekspropriert av Oslo kommune, mens gårdeieren ingeniør Ragnar Fraas beholdt hovedhuset. Gården er i dag regulert til spesialområde/bevaring, og var fra 1979 drevet som landets første 4 H-gård, med en variert husdyrbesetning og parsellhager. Den ble stengt i 1992 og gjennåpnet med ny låve som besøksgård i 1997. Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

2. Søndre Lindeberg, gnr. 113/1 (112/45), lå ved Lindebergveien 53, var i 1615 eid av borger i Oslo, Hans Svenssøn. Fra 1661 var den bondeselveie. Gården hadde et velproposjonert våningshus i sveitserstil. Revet.

3. Lindebergstuen, gnr. 113, mellom Lindebergåsen og Lutvannskroken. Husmannsplass under Lindeberg i 1811.