Forskjell mellom versjoner av «Nordre Skøyen hovedgård»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Nordre Skoyen hovedgard.JPG|miniatyr|600x600pk|''Våningshuset på Nordre Skøyen hovedgård fotografert i 2007. - Foto Helge Høifødt / Public Domain'']] | [[Fil:Nordre Skoyen hovedgard.JPG|miniatyr|600x600pk|''Våningshuset på Nordre Skøyen hovedgård fotografert i 2007. - Foto Helge Høifødt / Public Domain'']] | ||
| − | '''Nordre Skøyen hovedgård''', gnr. 144/1, [[Peter Aas’ vei|Peter Aas' vei]] 17. I 1842 ble gården [[Skøyen (gård) øst|Skøyen]] delt, og Nordre Skøyen ble solgt til skipskaptein Nils Larsen. I 1910 ble den overtatt av Aker kommune, den ble drevet til 1939, men det meste av eiendommen ble utparsellert til boligtomter i løpet av denne perioden. | + | '''Nordre Skøyen hovedgård''', gård med gnr. 144/1, [[Peter Aas’ vei|Peter Aas' vei]] 17. I 1842 ble gården [[Skøyen (gård) øst|Skøyen]] delt, og Nordre Skøyen ble solgt til skipskaptein Nils Larsen. I 1910 ble den overtatt av Aker kommune, den ble drevet til 1939, men det meste av eiendommen ble utparsellert til boligtomter i løpet av denne perioden. |
2. april 1940 åpnet ''Akermuseet'' i det fredede våningshuset, med 2000 innsamlede gjenstander. Men etter kort tid bekjentgjorde Akers nye NS-ordfører, Edvard Stenersen (1891–1967), at han ville ha gården som sin privatbolig. Dette var litt overraskende, da han både eide nabogården [[Tveten (gård)|Tveten]] sammen med sine to brødre Thorleif og Even, og bodde i en stor villa. Etter å ha kastet ut alle museumsgjenstandene, som ble reddet av direktørene Gunnar Schjelderup (1895–1972) på [[Christiania Spigerverk|Spigerverket]] og Fritz Henrik Frølich (1872–1961) på Fyrstikkfabrikken på [[Grønvold]], rev han den ene av våningshusets fløyer, bygde en ny fløy og ødela store deler av interiøret i den øvrige delen av bygningen. | 2. april 1940 åpnet ''Akermuseet'' i det fredede våningshuset, med 2000 innsamlede gjenstander. Men etter kort tid bekjentgjorde Akers nye NS-ordfører, Edvard Stenersen (1891–1967), at han ville ha gården som sin privatbolig. Dette var litt overraskende, da han både eide nabogården [[Tveten (gård)|Tveten]] sammen med sine to brødre Thorleif og Even, og bodde i en stor villa. Etter å ha kastet ut alle museumsgjenstandene, som ble reddet av direktørene Gunnar Schjelderup (1895–1972) på [[Christiania Spigerverk|Spigerverket]] og Fritz Henrik Frølich (1872–1961) på Fyrstikkfabrikken på [[Grønvold]], rev han den ene av våningshusets fløyer, bygde en ny fløy og ødela store deler av interiøret i den øvrige delen av bygningen. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
[[Kategori:Fredede bygninger]] | [[Kategori:Fredede bygninger]] | ||
{{#coordinates:primary|59.9076247792115|10.827476978302002|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | {{#coordinates:primary|59.9076247792115|10.827476978302002|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
| + | [[Kategori:Bydel Østensjø]] | ||
Revisjonen fra 7. nov. 2019 kl. 09:07
Nordre Skøyen hovedgård, gård med gnr. 144/1, Peter Aas' vei 17. I 1842 ble gården Skøyen delt, og Nordre Skøyen ble solgt til skipskaptein Nils Larsen. I 1910 ble den overtatt av Aker kommune, den ble drevet til 1939, men det meste av eiendommen ble utparsellert til boligtomter i løpet av denne perioden.
2. april 1940 åpnet Akermuseet i det fredede våningshuset, med 2000 innsamlede gjenstander. Men etter kort tid bekjentgjorde Akers nye NS-ordfører, Edvard Stenersen (1891–1967), at han ville ha gården som sin privatbolig. Dette var litt overraskende, da han både eide nabogården Tveten sammen med sine to brødre Thorleif og Even, og bodde i en stor villa. Etter å ha kastet ut alle museumsgjenstandene, som ble reddet av direktørene Gunnar Schjelderup (1895–1972) på Spigerverket og Fritz Henrik Frølich (1872–1961) på Fyrstikkfabrikken på Grønvold, rev han den ene av våningshusets fløyer, bygde en ny fløy og ødela store deler av interiøret i den øvrige delen av bygningen.
Siden 1953 har gården vært samfunnshus for distriktet og drives av et representantskap bestående av 35 tilsluttede foreninger. Lokalene leies også ut som selskapslokaler. Våningshus og stabbur er bevart. Våningshuset, i panelt tømmer, er fra ca. 1700, til- og ombygd omkring 1750 med klokketårn og sidefløyer. Huset står på en steinkjeller fra 1200-tallet. Stabburet i panelt tømmer er bygd ca. 1800. Gården er fredet. Våningshuset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.