Forskjell mellom versjoner av «Oslo Maraton»
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Oslo Maraton''', | + | '''Oslo Maraton''', Norges største maratonløp som arrangeres årlig om høsten, første gang 1981. Inspirasjonen kom fra New York, og grunnleggeren og leder for New York Marathon, Fred Lebow, var en av deltakerne første året. |
+ | |||
+ | Det konkurreres både i hel- og halvmaraton, samt ulike andre distanser. I 2019 var det sju ulike distanser: ultraløpet Oslotrippelen (73 km), helmaraton (42 195 m), halvmaraton (21 km), 10 for Grete (10 km), Racing Rullestol (10 km), 10 km Plogging og barnas maraton (500 m og 150 m). Det er egne klasser for funksjonshemmede. | ||
+ | |||
+ | På grunn av sviktende deltakelse ble løpet avlyst i 2002 og 2003, men siden har løpet vært arrangert årlig. Arrangør fra 2004 er [[Vidar|Sportsklubben Vidar.]] | ||
+ | |||
+ | Løypa (42 195 m) har variert fra år til år. Fra begynnelsen av var start og innkomst på [[Bislett stadion|Bislett]]; de senere år har start og innkomst vært på [[Rådhusplassen]]. I 2019 gikk løypa fra Rådhusplassen langs [[Munkedamsveien]], [[Drammensveien]] og [[Halvdan Svartes gate]], så en runde rundt og i [[Frognerparken]] før man løp tilbake ned til [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] og deretter langs [[Frognerkilen]] og [[havnepromenaden]] helt til [[Akershuskaiene|Akershuskaia]]. Så svingte løypa opp [[Kongens gate]], gjennom Sentrum og i en sløyfe med hard stigning opp [[Ullevålsveien]] og rundt [[Sankt Hanshaugen|St. Hanshaugen]] før traseen gikk omtrent samme vei tilbake til Rådhusplassen. Dette var løypa for halvmaraton; de som løp helmaraton, tok samme runde en gang til. | ||
+ | |||
+ | I 1994 var det 14 000 deltakere, da også løpet var VM i halvmaraton. Deltagerrekorden er fra 2014 med 23 000 løpere. Løyperekorden for menn ble satt av Yuki Kawauchi i 2017 med 2.15,57; for kvinner er rekorden 2.43,31 , satt av Marthe Katrine Myhre i 2016. I 1982 satte Grete Waitz uoffisiell verdensrekord på halvmaraton med 1.07,50. | ||
[[Kategori:Idrettsbegivenheter]] | [[Kategori:Idrettsbegivenheter]] |
Nåværende revisjon fra 12. des. 2019 kl. 20:32
Oslo Maraton, Norges største maratonløp som arrangeres årlig om høsten, første gang 1981. Inspirasjonen kom fra New York, og grunnleggeren og leder for New York Marathon, Fred Lebow, var en av deltakerne første året.
Det konkurreres både i hel- og halvmaraton, samt ulike andre distanser. I 2019 var det sju ulike distanser: ultraløpet Oslotrippelen (73 km), helmaraton (42 195 m), halvmaraton (21 km), 10 for Grete (10 km), Racing Rullestol (10 km), 10 km Plogging og barnas maraton (500 m og 150 m). Det er egne klasser for funksjonshemmede.
På grunn av sviktende deltakelse ble løpet avlyst i 2002 og 2003, men siden har løpet vært arrangert årlig. Arrangør fra 2004 er Sportsklubben Vidar.
Løypa (42 195 m) har variert fra år til år. Fra begynnelsen av var start og innkomst på Bislett; de senere år har start og innkomst vært på Rådhusplassen. I 2019 gikk løypa fra Rådhusplassen langs Munkedamsveien, Drammensveien og Halvdan Svartes gate, så en runde rundt og i Frognerparken før man løp tilbake ned til Skøyen og deretter langs Frognerkilen og havnepromenaden helt til Akershuskaia. Så svingte løypa opp Kongens gate, gjennom Sentrum og i en sløyfe med hard stigning opp Ullevålsveien og rundt St. Hanshaugen før traseen gikk omtrent samme vei tilbake til Rådhusplassen. Dette var løypa for halvmaraton; de som løp helmaraton, tok samme runde en gang til.
I 1994 var det 14 000 deltakere, da også løpet var VM i halvmaraton. Deltagerrekorden er fra 2014 med 23 000 løpere. Løyperekorden for menn ble satt av Yuki Kawauchi i 2017 med 2.15,57; for kvinner er rekorden 2.43,31 , satt av Marthe Katrine Myhre i 2016. I 1982 satte Grete Waitz uoffisiell verdensrekord på halvmaraton med 1.07,50.