Frognerparken
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart
Frognerparken, Frogner, parkanlegg på Frogner Hovedgårds grunn, arealet innkjøpt av kommunen i 1896. Opprinnelig skulle det nyttes som kirkegård for vestre bydel, men kirkegården ble trukket lenger mot nordvest, og ble endelig etablert ved bystyrevedtak i 1902. Frognerparken grenser mot Kirkeveien i sørøst, Middelthuns gate i nordøst, Frognerveien i sørvest. Langs nordvestsiden henger Frognerparken sammen med Vigelandsparken, og brukes ofte som fellesnavn på området. Med en flate på ca. 460 daa er dette den største park i det sentrale byområdet.
Slottspresten på Akershus, Bernt A. Sverdrup, satt med Frogner Hovedgård i årene 1774–87. I hans tid hadde gården praktfulle hageanlegg i barokkpreget stil, som ble skildret av sogneprest J. N. Wilse omkring 1780. Han sammenlignet Frogner med «et fyrstelig Lystslot» som ingen stor herre behøvde å skamme seg over. Nord for hovedbygningen var en rettvinklet terrasse kranset av sirlig formklipte løvganger av lind. Løvgangene er senere forvokst, og står i dag som rake alleer. Mellom dem har det vært spilt sommerteater. Herregårdshagen fortsatte øst for hovedbygningen, med alleer, basseng og rettvinklede kvarterer innhegnet av buskbom- og ligusterhekker. Rester av alleene står ennå i «Gamleparken». Frogners glanstid fortsatte under Bernt Anker som overtok i 1790. Han anla en større park i romantisk stil i fortsettelsen av den gamle hagen mot øst, men det meste av den er forsvunnet. Den åttekantede Tepaviljongen på en liten høyde ved Kirkeveien ble reist 1837 av den daværende eier av Frogner hovedgård, Benjamin Wegner. Den ble da flyttet fra Blaafarveverket. Det innvendige taket er en malt kopi av taket på Pantheon i Roma. Gamleparken og sørlige del for øvrig ble gjort i stand og åpnet for publikum 1904–05.
Kristiania Skøiteklub fikk 1899 til leie et areal ved Kirkeveien og åpnet her et stadionanlegg i 1901, dette lå i lengderetningen parallelt med Kirkeveien, omtrent der tennisbanene, som er en del av Riksanlegget for Tennis, ligger nå. I 1914 ble Frogner stadion flyttet om lag 100 m lenger nord i parken, og snudd slik at langsidene ble liggende parallelt med Middelthuns gate. I 1924 bygde kommunen et mosjonsbaneanlegg for tennis, forbundet med løvganger. Frognerbadet med svømmestadion ble åpnet 1956.
Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 var lagt opp som en storslagen mønstring av Norges utvikling og vekst på alle felter, innen kunst, kultur og næringsliv, i de hundre årene som var gått siden landet var blitt en selvstendig stat i 1814. Sporveislinjen langs Frognerparkens østside til Majorstuen var anlagt vinteren før, hovedsakelig for å skaffe lett adkomst til utstillingen. I utstillingsområdet var det bl.a opparbeidet veier og et broanlegg over Frognerdammene, noe skulle inngå i den fremtidige utforming av parken. Dette fikk mye å si for parkplanen som bygartner Marius Røhne la frem i 1917. Mellom hovedbygningen og broen ble det anlagt en flerdobbelt allé i 175 m lengde, og det attraktive partiet langs dammene ble parkmessig behandlet. Friluftsrestauranten med terrasser nord for hovedgården (Frognerparken Café) ble åpnet 17. mai 1918. Til 100-årsjubileet 2018 ble kafeen restaurert og innredet for helårsbruk, den har nå fått navnet «Anne-på-landet».
Under den annen verdenskrig bygde tyskerne en rekke brakker i sørenden av det som i dag er Vigelandsparken. Nord for Halvdan Svartes gate ble det anlagt en brakkeleir, Frognerleiren, for SS-soldater (SS Fahrbereitschaft des Reichskommissar). Her var også Germanske SS, norske SS-soldater som skulle til østfronten, forlagt. Vest for Frognerelva, ved Madserud allé, var det en etterretningsleir for Reichskommissar med en radiostasjon med fire sendere og to mottakere, samt en rekke laftede offisersbrakker. I Bryde-villaen, Kristinelundveien 20, holdt både SS- und Polizeigericht Nord og stabssjefen for Germanske SS Norge til. Hele området her var således et SS-reir. Utbyggingen av Vigelandsparken fortsatte under krigen. Store deler av arealene i parken som nå er plener, ble lagt ut til parseller for dyrking av poteter og grønnsaker. Langs Kirkeveien var det anlagt fire dekningsrom. Helt nord i anlegget, øst for der «Slekten» står nå, hvor Middelthuns gate går vest for NVE-bygget, lå det en enslig tyskerbrakke. I en etterretningsrapport fra 1944 blir det beskrevet en radiosambandsstasjon nord for adressen Middelthuns gate 25, noe som passer godt med denne beliggenheten. Brakken ble i årene like etter krigen brukt av Steinerskolen, før skolen fikk leid fire brakker i Smestadleiren i 1950.
Vest for svingen i Halvdan Svartes gate ved Vigeland-museet var det fra annen halvdel av 1950-årene en hoppbakke med stålrørsstillas. Bakken som var en 15–20 m bakke, hadde unnarenn nedover mot Frognerelva. I bunnen av unnarennet lå det en bred treplatting over elven med motbakke på vestbredden. Bakken ble holdt i orden av Ungdomspatruljen, som holdt til på den andre siden av dalen. Bakken ble revet i 1964, antagelig i forbindelse med anleggelsen av utstillingsområdet til Form og Flora. Sørvest for Livshjulet, der det er et lite skogholt, lå det tidligere en guttehoppbakke, kalt «Lille Holmenkollen» eller «Monolittbakken», – se Arnstein Arnebergs vei.
Ready-stafetten ble arrangert i Frognerparken 1932–82 og langrennet Monolittrennet 1954–88.
Etter at Frognerleiren, som stod til langt ut i 1950-årene var revet, ble området brukt til utstillingen Form og Flora 1965. Et stort modernistisk betongskall, utført av den meksikanske arkitekten Felix Candela, ble oppført som utstillingens visuelle hovedelement. Skallet var om lag 5 m høyt oppført i buet betong med en tykkelse på 5,5 cm. Skallet hvilte på tre punkter. Dette skallet, etter hvert atskillig forfallent, ble stående helt til våren 1993, da det ble revet til tross for en del protester. Området ble deretter plenbelagt. Området vest for denne plenen er nå beplantet med roser og kalt «Rosariet» med Vigeland-skulpturen «Triangelen» som kom på plass 1993, i midten.
Ved jubileet 1914 ble Paul Fjeldes Abraham Lincoln-monument plassert i Gamleparken som en gave fra norsk-amerikanere; det ble 1999 flyttet til plenen nedenfor paviljongen. Siden 1925 har parken en skulptur, «Mor og barn», av den danske billedhugger Kai Nielsen. Den gamle minnestøtten over Bernt Ankers hustru Mathia ble flyttet fra Paléhagen til alléen nord for hovedgården i 1947. For beskrivelse av øvrige skulpturer, se Frogner stadion og Vigelandsparken.
Her, mellom Bymuseet og Frognerparken Café, var det i mange år en friluftscene hvor Sommerteateret oppførte forestillinger 1946–1968.
Sør for hovedporten i Kirkeveien ligger det populære lekeanlegget Frognerborgen; det nåværende anlegget åpnet 2006. Lekeplassen er tilrettelagt for familier, og har fastmonterte griller og benker og bord.
Herregårdskroen ved Bymuseet ble åpnet sommeren 1961. Den har i mange år vært en av byens mest populære uterestauranter. I noen år hadde den tilnavnet «Klubbsjusetra», en tilnavn som imidlertid ikke ble brukt lokalt. Den lille stua ved restauranten er flyttet hit fra Larssæter, som lå ved Fridtjof Nansens vei.
Et nytt besøkssenter for Frognerparken og Vigelandsanlegget ble innviet 1995 (ark. DivA Arkitekter) med kafé (Kafé Vigeland), souvenirkiosk og toalettanlegg. Et nytt toalettanlegg ble åpnet 2009 nord for Monolitten (samme ark.).
Frognerparkens Venner ble etablert 1971 som et direkte resultat av planene om å legge en firefelts motorvei gjennom parken fra Middelthuns gate og ned mot Skøyen. Foreningen har bl.a. forhindret utbygging av Frogner stadion og Frognerbadet, samt tennishall på Nordjordet. I 2003 fikk foreningen undergruppen Barokkhagens Venner.
2009 ble Frognerparken med Vigelandsanlegget fredet etter kulturminneloven. Den var den første parken i Norge som ble fredet.