Forskjell mellom versjoner av «Paléhagen»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Paléhagen''', byens første park, anlagt i 1760-årene av Paleets eier, justisråd Christian Ancher, på oppfyllingen mellom huset og sjøen. Til beskyttelse mot sjøen lot han bygge en mur, og på midten av denne oppførte han eller hans sønn Bernt Anker et lysthus, en rokokkopaviljong som hang ut over vannet. Selve hagen var en velregulert barokkhage. Langs gjerdet mot nordøst stod det en lang orangeribygning, og i det vestlige hjørnet lå en åttekantet paviljong. I 1801 reiste Bernt Anker en minnestøtte over sin avdøde hustru Mathia i Paléhagen; denne står nå i parken ved Frogner hovedgård. Paviljongen og muren den stod på, ble revet 1852 for anlegget av [[Palékaia]]. Samtidig ble resten av den gamle murinnhegningen byttet ut med et jerngitter. Ved senere utvidelser av Strandgata ble hagen sterkt beskåret og de andre bygningene revet. | + | '''Paléhagen''', byens første park, anlagt i 1760-årene av [[Paleet (tidligere residens)|Paleets]] eier, justisråd Christian Ancher, på oppfyllingen mellom huset og sjøen. Til beskyttelse mot sjøen lot han bygge en mur, og på midten av denne oppførte han eller hans sønn Bernt Anker et lysthus, en rokokkopaviljong som hang ut over vannet. Selve hagen var en velregulert barokkhage. Langs gjerdet mot nordøst stod det en lang orangeribygning, og i det vestlige hjørnet lå en åttekantet paviljong. I 1801 reiste Bernt Anker en minnestøtte over sin avdøde hustru Mathia i Paléhagen; denne står nå i parken ved [[Frogner hovedgård]]. Paviljongen og muren den stod på, ble revet 1852 for anlegget av [[Palékaia]]. Samtidig ble resten av den gamle murinnhegningen byttet ut med et jerngitter. Ved senere utvidelser av [[Strandgata]] ble hagen sterkt beskåret og de andre bygningene revet. |
Paléhagen ble byens første park da eierne generøst åpnet den for publikum. I nyere tid har veiutbygging ført til at parken er blitt enda mer beskåret, og nå er det bare en lindeallé igjen på [[Christian Frederiks plass]] langs [[Prinsens gate]] og [[Tollboden]]. | Paléhagen ble byens første park da eierne generøst åpnet den for publikum. I nyere tid har veiutbygging ført til at parken er blitt enda mer beskåret, og nå er det bare en lindeallé igjen på [[Christian Frederiks plass]] langs [[Prinsens gate]] og [[Tollboden]]. | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
[[Kategori:Parker]] | [[Kategori:Parker]] | ||
Revisjonen fra 30. des. 2019 kl. 15:39
Paléhagen, byens første park, anlagt i 1760-årene av Paleets eier, justisråd Christian Ancher, på oppfyllingen mellom huset og sjøen. Til beskyttelse mot sjøen lot han bygge en mur, og på midten av denne oppførte han eller hans sønn Bernt Anker et lysthus, en rokokkopaviljong som hang ut over vannet. Selve hagen var en velregulert barokkhage. Langs gjerdet mot nordøst stod det en lang orangeribygning, og i det vestlige hjørnet lå en åttekantet paviljong. I 1801 reiste Bernt Anker en minnestøtte over sin avdøde hustru Mathia i Paléhagen; denne står nå i parken ved Frogner hovedgård. Paviljongen og muren den stod på, ble revet 1852 for anlegget av Palékaia. Samtidig ble resten av den gamle murinnhegningen byttet ut med et jerngitter. Ved senere utvidelser av Strandgata ble hagen sterkt beskåret og de andre bygningene revet.
Paléhagen ble byens første park da eierne generøst åpnet den for publikum. I nyere tid har veiutbygging ført til at parken er blitt enda mer beskåret, og nå er det bare en lindeallé igjen på Christian Frederiks plass langs Prinsens gate og Tollboden.