Forskjell mellom versjoner av «Den Gamle Krigsskole»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartLinje 1: | Linje 1: | ||
− | [[Fil:Severin Worm-Petersen - Gamle Krigsskolen - 1898 - Oslo Museum - OB.FS0078.jpg|miniatyr|600x600pk|''Krigsskolebygningen fotografert i 1898. - Foto Severin Worm-Petersen / Oslo Museum / Creative Commons'']] | + | [[Fil:Severin Worm-Petersen - Gamle Krigsskolen - 1898 - Oslo Museum - OB.FS0078.jpg|miniatyr|600x600pk|''Krigsskolebygningen fotografert i 1898. - Foto Severin Worm-Petersen / Oslo Museum / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'']] |
'''Krigsskolebygningen,''' [[Tollbugata]] 10, var opprinnelig en bygård oppført i tiden etter byens grunnleggelse 1624 av Norges kansler Jens Bjelke. Hans sønn Jørgen solgte 1662 gården til landkommissær Nicolai Poulsen Orlof; den var senere lenge eid av familien Hausmann. Fra general Caspar Herman Hausmanns datter, Helene Margrethe, enke etter oberst Chr. Ulrik Storm, gikk gården 1761 over til sønnen, kammerherre, senere geheimeråd Caspar Herman Storm, som 1763 ble stiftamtmann i Akershus stift. Han syntes ikke den gamle kanslergården var standsmessig nok, og lot den omkring 1765 ombygge til nåværende form, bl.a. med mansardtak, etter tegninger av arkitekt Reichen. Over den gjenmurte porten til [[Dronningens gate]] står våpenskjoldene til familien Storm, og hans kones familie, Mangelsen. Etter at Storm gikk konkurs, måtte nedlegge sitt embete og flyttet til Danmark 1772, var huset en tid residens for visekongens, prins Carl av Hessens følge, mens prinsen selv bodde i nabogården. Etter dette fulgte en rekke eiere, som alle havnet i økonomisk uføre: Zahlkasserer Jacob Juel var den neste eieren; 1783 ble han tatt for underslag av statsmidler og måtte selge. 1785 ble gården solgt på auksjon til grosserer Jess [[Fil:Krigsskolen.jpg|miniatyr|600x600pk|''Den gamle Krigsskolens inngangsparti fra Tollbugata. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']] | '''Krigsskolebygningen,''' [[Tollbugata]] 10, var opprinnelig en bygård oppført i tiden etter byens grunnleggelse 1624 av Norges kansler Jens Bjelke. Hans sønn Jørgen solgte 1662 gården til landkommissær Nicolai Poulsen Orlof; den var senere lenge eid av familien Hausmann. Fra general Caspar Herman Hausmanns datter, Helene Margrethe, enke etter oberst Chr. Ulrik Storm, gikk gården 1761 over til sønnen, kammerherre, senere geheimeråd Caspar Herman Storm, som 1763 ble stiftamtmann i Akershus stift. Han syntes ikke den gamle kanslergården var standsmessig nok, og lot den omkring 1765 ombygge til nåværende form, bl.a. med mansardtak, etter tegninger av arkitekt Reichen. Over den gjenmurte porten til [[Dronningens gate]] står våpenskjoldene til familien Storm, og hans kones familie, Mangelsen. Etter at Storm gikk konkurs, måtte nedlegge sitt embete og flyttet til Danmark 1772, var huset en tid residens for visekongens, prins Carl av Hessens følge, mens prinsen selv bodde i nabogården. Etter dette fulgte en rekke eiere, som alle havnet i økonomisk uføre: Zahlkasserer Jacob Juel var den neste eieren; 1783 ble han tatt for underslag av statsmidler og måtte selge. 1785 ble gården solgt på auksjon til grosserer Jess [[Fil:Krigsskolen.jpg|miniatyr|600x600pk|''Den gamle Krigsskolens inngangsparti fra Tollbugata. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']] | ||
Anker, Bernt Ankers yngre bror. Han førte lenge et herskapelig hus, men gikk fallitt 1798. Gården ble da solgt til kjøpmann Pascal Paoli Essendrop, som året etter ble arrestert for falskmynteri. Bernt Anker måtte gjøre opp etter broren, og 1802 gav han bygningen til [[Krigsskolen]]. | Anker, Bernt Ankers yngre bror. Han førte lenge et herskapelig hus, men gikk fallitt 1798. Gården ble da solgt til kjøpmann Pascal Paoli Essendrop, som året etter ble arrestert for falskmynteri. Bernt Anker måtte gjøre opp etter broren, og 1802 gav han bygningen til [[Krigsskolen]]. |
Revisjonen fra 6. mar. 2020 kl. 12:55
Krigsskolebygningen, Tollbugata 10, var opprinnelig en bygård oppført i tiden etter byens grunnleggelse 1624 av Norges kansler Jens Bjelke. Hans sønn Jørgen solgte 1662 gården til landkommissær Nicolai Poulsen Orlof; den var senere lenge eid av familien Hausmann. Fra general Caspar Herman Hausmanns datter, Helene Margrethe, enke etter oberst Chr. Ulrik Storm, gikk gården 1761 over til sønnen, kammerherre, senere geheimeråd Caspar Herman Storm, som 1763 ble stiftamtmann i Akershus stift. Han syntes ikke den gamle kanslergården var standsmessig nok, og lot den omkring 1765 ombygge til nåværende form, bl.a. med mansardtak, etter tegninger av arkitekt Reichen. Over den gjenmurte porten til Dronningens gate står våpenskjoldene til familien Storm, og hans kones familie, Mangelsen. Etter at Storm gikk konkurs, måtte nedlegge sitt embete og flyttet til Danmark 1772, var huset en tid residens for visekongens, prins Carl av Hessens følge, mens prinsen selv bodde i nabogården. Etter dette fulgte en rekke eiere, som alle havnet i økonomisk uføre: Zahlkasserer Jacob Juel var den neste eieren; 1783 ble han tatt for underslag av statsmidler og måtte selge. 1785 ble gården solgt på auksjon til grosserer Jess
Anker, Bernt Ankers yngre bror. Han førte lenge et herskapelig hus, men gikk fallitt 1798. Gården ble da solgt til kjøpmann Pascal Paoli Essendrop, som året etter ble arrestert for falskmynteri. Bernt Anker måtte gjøre opp etter broren, og 1802 gav han bygningen til Krigsskolen.
Foran skolen ble det 1841 reist en obelisk i syenitt til minne om general Diderik Hegermann. Krigsskolen flyttet ut i 1899, og gården ble overtatt av Ingeniørvaabenets Underofficerskole. Krigsskolen kom tilbake i 1930. Den militære høyskole hadde også lokaler i bygningen 1932–34 og 1936–38.
Bygningen ble fra desember 1940 brukt av Hirden. Her var blant annet Rikshirdstaben, Hirdmarinen og Frontkjemperforbundet. I desember 1941 kom det til slåsskamp mellom hirdmenn og ungdommer utenfor huset. Ved en sabotasjeaksjon 6. november 1944 utført av Aks 13000 ble bygningen påført betydelige skader, blant annet ble en stor del av fasaden mot Dronningens gate sprengt i stykker. Siden aksjonen bare var ment som en demonstrasjon mot Hirden, ble det kun brukt 30 kilo plastisk sprengstoff. Etter frigjøringen ble bygningen overtatt av mannskaper fra Milorg.
Krigsskolen flyttet ut 1969, og har senere holdt til i Linderud leir. Bygningen er nå Hærens representasjonshus og rommer også Forsvarets krigshistoriske avdeling og Forsvarets bibliotek. Forsvaret la 2018 bygningen ut for salg. Bygningen er fredet, og den er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.