Forskjell mellom versjoner av «Solheimsgata»
(Zahlkass... tar vekk foreldreløs) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Solheimsgata''', [[Frogner (strøk)|Frogner,]] [[Frogner (bydel)|bydel Frogner,]] fra [[Gimleveien]] til [[Halvdan Svartes gate]]. Oppkalt 1879 etter løkken [[Solheim (løkke)|Solheim]]. | + | '''Solheimsgata''', også skrevet ''Solheimgata'', [[Frogner (strøk)|Frogner,]] [[Frogner (bydel)|bydel Frogner,]] fra [[Gimleveien]] til [[Halvdan Svartes gate]]. Oppkalt 1879 etter løkken [[Solheim (løkke)|Solheim]]. |
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
'''6–12.''' Treetasjes funkisrekkehus fra 1935 med fasader i rød, håndbanket tegl, med fire seksjoner, like sør for [[Vigeland-museet]] (ark. Ulf Nyquist). | '''6–12.''' Treetasjes funkisrekkehus fra 1935 med fasader i rød, håndbanket tegl, med fire seksjoner, like sør for [[Vigeland-museet]] (ark. Ulf Nyquist). | ||
| − | I '''nr.''' '''8''' bodde under krigen dr. Per Giertsen ( | + | I '''nr.''' '''8''' bodde under krigen dr. Per Giertsen (1906–90), en lege som hadde et hemmelig, hvitkalket sykerom, der han sammen med sin kone Hedda tok seg av skadede hjemmefrontkarer fra [[Aks 13000]]. |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
[[Kategori:Gater]] | [[Kategori:Gater]] | ||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
Revisjonen fra 18. mar. 2021 kl. 11:36
Solheimsgata, også skrevet Solheimgata, Frogner, bydel Frogner, fra Gimleveien til Halvdan Svartes gate. Oppkalt 1879 etter løkken Solheim.
Bygninger m.m.:
2b. Schafteløkken (Elisenberg).
3. En femetasjes leiegård fra 1928 ved hjørnet av Erling Skjalgssons gate og Zahlkasserer Schafts plass. I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske høyesterettsadvokaten Einar Nathan (f. 1886), gift med Selma Victoria (f. 1888). De hadde to sønner: Rolf Nachmann (f. 1920) og Dag (f. 1924). Nathan var gårdsbestyrer, hadde advokatkontor i Rosenkrantz’ gate 17 og var offiser i Marinens Intendanturkorps. Han ble deportert med Monte Rosa 20. november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943. Hans kone Selma ble deportert med Donau 26. november og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Begge sønnene kom seg over til Sverige.
6–12. Treetasjes funkisrekkehus fra 1935 med fasader i rød, håndbanket tegl, med fire seksjoner, like sør for Vigeland-museet (ark. Ulf Nyquist).
I nr. 8 bodde under krigen dr. Per Giertsen (1906–90), en lege som hadde et hemmelig, hvitkalket sykerom, der han sammen med sin kone Hedda tok seg av skadede hjemmefrontkarer fra Aks 13000.