Den norske Amerikalinje A/S

Amerikalinjen (Jernbanetorget). Foto: Aslak Malmåsen

Den norske Amerikalinje, forkortet NAL, var et norsk rederi stiftet 27. august 1910 på Kristiania Børs, med formål å drive frakt- og passasjerfart mellom Norge og USA. Utgangspunktet for rederiets etablering, var den store norske utvandringen til Nord-Amerika.

NALs to første passasjerskip ble satt i transatlantisk fart fra henholdsvis juni og september 1913. Rederiet, til daglig omtalt Amerikalinjen, vokste raskt og ble et av Norges største rederier. På det meste besto flåten av 21 skip innen passasjer- og cruisevirksomhet og godslinjefart. I 1980 ble cruisevirksomhet utskilt i egen virksomhet og senere solgt mens lasteskipene fortsatte i NAL frem til 1986, da virksomhet ble avviklet og aksjeverdien nedskrevet til en krone. Senere ble ny kapital sprøytet inn i det som i realiteten ble et helt nytt selskap, baserte på transport av biler. Denne virksomheten ble overtatt av rederikonsernet Wilh. Wilhelmsen i 1995.

Forhistorie

Fra midten av 1800-tallet reiste de fleste norske emigranter med de store utenlandske dampskipsrederiene. Den mest benyttede reiseruten fra Norge til USA gikk over Storbritannia. Emigranter som reiste over havnen i Kristiania benyttet den britiske Wilsonlinjen, som benyttet Langbryggen, Tollbodbryggen og Palébryggen i Bjørvika, i en ukentlig rute til Hull i England. Det danske rederiet AS Dampskibsselskabet Thingvalla var det første selskapet med en fast transatlantisk linje fra skandinaviske havner til New York.  Fra 1879/80 anløp rederiet Kristiania og benyttet blant annet et bryggeanlegg innerst i Pipervika som fortsatt bærer selskapets navn; Tingvallabryggen ved Aker Brygge.

Historikk

Arbeidet med å realisere en norsk transatlantisk linje vant frem i kjølvannet av unionsoppløsningen i 1905 og de nasjonale strømningene I Norge. Næringslivet med rederikretser i spissen, det politiske miljøet og nordmenn flest både hjemme og i det livskraftige norske miljøet i USA sørget for at rederiet ble stiftet i 1910. DS Kristianiafjord (10 669 bruttotonn) ble som det første passasjerskipet satt inn i rutetrafikken mellom Kristiania og New York med anløp av Kristiansand, Stavanger og Bergen, den 4. juni 1913. Med søsterskipet DS Bergensfjord (10 666 bruttotonn) inntreden fra september, transporterte de to passasjerskipene i løpet av det første seilingsåret om lag 8 300 passasjerer, i tillegg kom en betydelig mengde last.

Vekst

Amerikalinjen ble raskt en suksess og i løpet av første verdenskrig la rederiet opp betydelige midler. Flaggskipet Kristianiafjord gikk tapt ved Newfoundland i juli 1917. Men et nytt passasjerskip ble levert i april 1918 som DS Stavangerfjord (12 977 bruttotonn) og satt inn i transatlantisk fart fra slutten av september.

Gjennom krigsårene ble Amerikalinjens flåte utvidet med lasteskip, i tillegg befraktet rederiet et betydelig antall skip. Et solid økonomisk fundament gjorde NAL i stand til å bygge et administrasjonsbygg i Kristiania etter tegning av arkitektene Andreas Hesselberg Bjercke og Georg Eliassen. I august 1919 flyttet rederiet inn i nybygget Jernbanetorget 2.

I 1916 kjøpte NAL Skippergata 19, en bygård hvor blant annet Hotel City holdt til. Hotellet ble ominnredet til emigranthotell, men solgt i 1930. I 1917 investerte NAL i tilsvarende emigranthotell i Bergen.

Ved siden av en lasteskiplinje til New York, ble det høsten 1919 etablert en lasteskiplinje til Canada, senere utvidet til De store sjøer. I 1921 ble Den Skandinaviske Øst-Afrika Linje (SEAL) overtatt fra Otto Thoresens rederi. Linjen opererte godseilinger mellom europeiske havner og øst-afrikanske havner og Madagaskar via Suez.

Anløpskaier i Kristiania

Fra 1915 la Amerikalinjens skip til ved Vippetangkaia der nybygde Skur 38 sto ferdig som ekspedisjonsskur. Frem til dette, hadde rederiets passasjerskip benyttet Revierkaia i Bjørvika. I 1925 flyttet Amerikalinjen sin virksomhet til nybygde Utstikker 1 med ekspedisjons- og lagerskur, Skur 44. Anlegget ble revet i slutten av 1970-tallet i forbindelse med havneutvidelser.

Mellomkrigstiden

Amerikanske myndigheter kvoteregulerte antallet europeiske emigranter som fikk innreise til USA fra 1921. Sammen med børskrakket på Wall Street i 1929, gikk antall reisende på NALs passasjerskip kraftig tilbake utover på 1920- og 30-tallet. I et forsøk på kompensasjon av tapte markeder ble Halifax lagt inn i seilingsopplegget, i og med Canada fortsatt i noen år tok imot europeiske emigranter. I tillegg engasjerte rederiet seg i turist- og cruisefart. Sommeren 1925 organiserte NAL sitt første Nordkappscruise og utover 1930-tallet ble det organisert rimelige turer på Oslofjorden og ulike cruise og opplevelsesturer langs norskekysten, Østersjøen, Island, Færøyene og andre europeiske destinasjoner. En milepæl ble markert vinteren 1938 – 1939 da NAL arrangerte et cruise til Karibia med sitt nye passasjerskip MS Oslofjord (18673 bruttotonn), levert i mai 1938.  

Etterkrigstiden

Flaggskipet Oslofjord og fem lasteskip gikk tapt under andre verdenskrig. Samlet sett utgjorde tapene om lag 40 prosent av flåten, blant dem de mest moderne motorskipene. Bergensfjord, som hadde seilt som troppetransportskip under krigen, ble solgt til utlandet og Stavangerfjord seilte fra høsten 1945 som rederiets eneste regulære passasjerskip.

I 1947 gikk NAL inn i et 50 prosent eierskap ved opprettelsen av Skibs AS Malmtransport. Selskapet transporterte malm mellom Beira i Vest-Afrika til Sauda frem til 1977. Lasteskipsflåten ble fra 1947 supplert med to moderne motorskip og i november 1949 ble det nye passasjerskipet MS Oslofjord (16844 bruttotonn) satt inn i den transatlantiske passasjertrafikken.

1950-årene ble Amerikalinjens mest lønnsomme tiår med god lastetilgang for lastelinjene og høyt passasjerbelegg i den transatlantiske farten. Samtidig ble København lagt inn i passasjerskipenes seilingsopplegg. Oslofjord gjenopptok fra 1951 rederiets cruisevirksomhet i de stillere vintermånedene. I mai 1956 ble det nye passasjerskipet MS Bergensfjord (18739 bruttotonn) levert. Det nye flaggskipet var først og fremst konstruert for transatlantisk fart, men ble også satt inn i cruisefart i vintermånedene.

Cruisefart

I 1958 benyttet flere reisende fly enn skip over Atlanterhavet. Stavangerfjord ble trukket ut av transatlantisk fart i desember 1963, da hun ble solgt til opphugging. Dramatisk fall i antall reisende i den transatlantiske skipsfarten ble forsøkt erstattet med forsert overgang til cruisefart. MS Sagafjord (24002 bruttotonn), som ble levert i september 1965, var først og fremst konstruert for cruisefart, men seilte også noen turer i transatlantisk fart de første årene. Oslofjord ble i 1969 chartret til et utenlandsk rederi, men gikk tapt i en brann ved Kanariøyene i juli 1970.

Den siste transatlantiske rundturen i NAL-regi foregikk i september 1971 med Bergensfjord, som deretter gikk til utenlandske eiere. NALs åttende og siste passasjerskipet ble levert som cruiseskipet MS Vistafjord (24292 bruttotonn) i mai 1973. Sammen med Sagafjord opererte de to cruiseskipene over hele verden under NALs logo frem til våren 1980, da de ble overført til et nyopprettet selskap; KS Norwegian American Line Cruises AS (NAC). NAL hadde 50 prosent eierandel i selskapet, men solgte seg ut senere samme år. I mai 1983 ble NAC med de to cruiseskipene solgt til utlandet. Lasteskipene forble i det opprinnelige NAL sammen med datterselskapet SEAL frem til 1986.

EØ