Forskjell mellom versjoner av «Grønland Folketheater»
(åpningen, Ytteborg) |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Grønland Folketheater''', åpnet 1893 i [[Grønlandsleiret]] 15 | + | '''Grønland Folketheater''', åpnet 1893 i [[Grønlandsleiret]] 15 i lokalene til restauranten [[Olympen]]. Teateret ble reist for midler fra [[Ytteborgs Bryggeri A/S|Ytteborgs Bryggeri]], og åpnet med Claus Pavels Riis’ syngespill «Til Sæters». Første sjef var Rudolf Olsen, som hadde opptrådt på varieteen Casino i [[Pløens gate]] og drevet kafé i [[Tøyengata]]. Under skiftende sjefer ble det i en rekke år spilt folkekomedier og revyer på teateret. I teaterets timanns orkester satt i alle år Johannes Hanssen, komponisten av «Valdresmarsjen». Blant skuespillerne var Harald Stormoen og Berent Schanche, mens Hauk Aabel ble avvist av en av sjefene, Johannes Ottesen, med beskjed om at han aldri kom til å bli noen skuespiller. |
[[Kategori:Teatre]] | [[Kategori:Teatre]] | ||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]] | [[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]] |
Nåværende revisjon fra 28. jan. 2023 kl. 11:32
Grønland Folketheater, åpnet 1893 i Grønlandsleiret 15 i lokalene til restauranten Olympen. Teateret ble reist for midler fra Ytteborgs Bryggeri, og åpnet med Claus Pavels Riis’ syngespill «Til Sæters». Første sjef var Rudolf Olsen, som hadde opptrådt på varieteen Casino i Pløens gate og drevet kafé i Tøyengata. Under skiftende sjefer ble det i en rekke år spilt folkekomedier og revyer på teateret. I teaterets timanns orkester satt i alle år Johannes Hanssen, komponisten av «Valdresmarsjen». Blant skuespillerne var Harald Stormoen og Berent Schanche, mens Hauk Aabel ble avvist av en av sjefene, Johannes Ottesen, med beskjed om at han aldri kom til å bli noen skuespiller.