Forskjell mellom versjoner av «Oslo Arbeidersamfunn»
| Linje 3: | Linje 3: | ||
I 1893 gikk samfunnet inn i Det norske [[Oslo Arbeiderparti|Arbeiderparti]]. Det kom til å spille en vesentlig rolle som arbeiderbevegelsens sentrale diskusjonsforum i hovedstaden. Særlig i mellomkrigstiden hadde det en stor periode som diskusjonsforum for viktige politiske og samfunnsøkonomiske spørsmål. Samfunnets Dramatiske Klubb, senere omdøpt til [[Samfundsteatret]], var det ledende amatørteater i landet. | I 1893 gikk samfunnet inn i Det norske [[Oslo Arbeiderparti|Arbeiderparti]]. Det kom til å spille en vesentlig rolle som arbeiderbevegelsens sentrale diskusjonsforum i hovedstaden. Særlig i mellomkrigstiden hadde det en stor periode som diskusjonsforum for viktige politiske og samfunnsøkonomiske spørsmål. Samfunnets Dramatiske Klubb, senere omdøpt til [[Samfundsteatret]], var det ledende amatørteater i landet. | ||
| − | Christiania Arbeidersamfund holdt fra starten til i Torggata 14, der det hadde en av byens største forsamlingssaler. Bygningen ble revet i forbindelse med byggingen av det første [[Folkets hus]], som åpnet 1907. Det nye [[Samfunnshuset]] på [[Arbeidersamfunnets plass]] stod ferdig 1940. | + | Christiania Arbeidersamfund holdt fra starten til i [[Torggata]] 14, der det hadde en av byens største forsamlingssaler. Bygningen ble revet i forbindelse med byggingen av det første [[Folkets hus]], som åpnet 1907. Det nye [[Samfunnshuset]] på [[Arbeidersamfunnets plass]] stod ferdig 1940. |
[[Category:Politiske organer og partier]] | [[Category:Politiske organer og partier]] | ||
Revisjonen fra 6. feb. 2023 kl. 09:25
Oslo Arbeidersamfunn ble stiftet 1864 på Møllergata skole. Den første formann og drivkraft bak stiftelsen var Eilert Sundt. I styret satt det tre arbeidere som styremedlemmer, en dansk, en svensk og en norsk. Samfunnet skulle være en upolitisk opplysningsorganisasjon og holdt seg utenfor sosialistagitasjonen i 1870-årene. I 1879 erobret Venstre styret i samfunnet, og i 1880-årene ble stadig flere kontroversielle politiske og kulturelle emner tatt opp til diskusjon. Møtene var av stor betydning i tidens aktuelle debatt.
I 1893 gikk samfunnet inn i Det norske Arbeiderparti. Det kom til å spille en vesentlig rolle som arbeiderbevegelsens sentrale diskusjonsforum i hovedstaden. Særlig i mellomkrigstiden hadde det en stor periode som diskusjonsforum for viktige politiske og samfunnsøkonomiske spørsmål. Samfunnets Dramatiske Klubb, senere omdøpt til Samfundsteatret, var det ledende amatørteater i landet.
Christiania Arbeidersamfund holdt fra starten til i Torggata 14, der det hadde en av byens største forsamlingssaler. Bygningen ble revet i forbindelse med byggingen av det første Folkets hus, som åpnet 1907. Det nye Samfunnshuset på Arbeidersamfunnets plass stod ferdig 1940.