Torggata
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart
Torggata, Sentrum, bydel St. Hanshaugen og Grünerløkka, fra Stortorvet til Ankertorget. Nåværende navn (Torvegaden) fra 1852. Opparbeidet som Øvre Torvegade fra Stortorvet til Youngstorget 1846, videre fra Youngstorget 1857, helt frem til Ankerbrua 1876. På gatens vestside ble tomtene stykket ut 1855–62, på østsiden 1859–72, og fra 1850-årene ble de første gårdene oppført, den siste tomten (nr. 36) bebygd i 1894. Øvre Torvegade ble snart et utpreget forretningsstrøk, men også kjent for sine serveringssteder og underholdningstilbud, ikke minst i den private kinodrifts tid.
Vestre del er nå forretningsstrøk med gågate; østre del har også mange serveringssteder og butikker som ikke hører til kjeder. Mellom Torggata og Storgata går den bilfrie passasjen Strøget. Også østre del ble gågate i 2009. Gaten ble bygget om for prioritering av syklister og gående og ble åpnet i 2014. Anlegget ble dekket med midler fra Oslopakkene.
Bygninger m.m.:
Spesielt for Torggata var at én familie, familien Jensen, tidligere hadde fire forretninger i gaten. Det begynte med Ludvig Christian Jensen (1834–1910), som hadde delikatesseforretningen Ludvig Jensen & Co. i nr. 5a fra 1873. Hans fire sønner fikk alle handelsutdannelse, og etter hvert fikk tre av dem egne butikker: Adelsten Jensen (1866–1916) herre- og barneekviperingsbutikk i nr. 1 fra 1893, Peter Marinius (1860–1939) kjøttvare- og delikatessebutikken P. M. Jensen ved siden av farens i 5b fra 1896 og Karl A. Jensen (1861–1917) Vilt- og lakseforretning i nr. 7 fra 1914. Yngstesønnen Thorvald (1870–1916) ble kompanjong i farens firma.
1 (tidligere Stortorvet 13). «Hasselgården», forretningsgård i fem etasjer oppført 1902 (ark. Carl Michalsen) for manufakturfirmaet Larsen & Lütken. Den egentlige Hasselgården, som hadde navn etter H. Chr. Hassel, en av eierne på slutten av 1800-tallet, lå på naboeiendommen mot øst. Tidligere Adelsten Jensen, nå Hennes & Mauritz. Senere ombygd, bygningen rehabilitert med gjenskapning av de gamle fasadene i 2019.
2. Forretningsgård i 6 etasjer, oppført for Kristiania Hypothek og Realkredit-Bank (Realbanken) 1940–41 (ark. K. H. og H. N. Biong), nå bl.a. Clas Ohlson.
4–6. Forretningsgård i 8 etasjer, oppført for firmaet Ingwald Nielsen A/S 1931–32 (ark. Harald Aars og Harald Petersen). Jernvareforretningen Ingwald Nielsen åpnet 1897 i Nytorvet 5 (på hjørnet av Pløens gate og Torggata), 1914 flyttet forretningen til Torggata 4, i forbindelse med nybygget ble Hypothekbankens gamle gård i Torggata 6 revet, og nr. 4 ble ombygd, slik at disse to bygningene ble en sammenhengende forretningsgård. «Ingwald» var et varemagasin med alt fra verktøy, radioer, kjøkkenutstyr og elektriske artikler til lærvarer, glass og steintøy. Nå diverse virksomheter, bl.a. en stor Clas Ohlson-butikk.
5. Bygård trolig oppført 1863 i tre etasjer med butikker i første etasje, ombygd 1893, bakbygning fra 1932 (ark. O. Øvergaard). Tidligere Ludvig Jensen & Co., der Jensen selv bodde 1873–88.
5b. Tidligere P. M. Jensen, her lå i 1970- og 1980-årene utestedet Ridderhallen, senere Tiger Tiger.
7. Tidligere Karl A. Jensen, nå bl.a. klesforretningen Gina Tricot og 7-Eleven-butikk. Også Folkeuniversitetet i Oslo.
8. Christiania Dampkjøkken. Nå holder Noroff Mediegymnas til her.
9. Her lå tidligere Eldorado kino, fra 2013 Eldorado bokhandel.
13. Her var tidligere Axel Jensens kjøttforretning.
14. Her lå tidligere det gamle Christiania Arbeidersamfund med en stor forsamlingssal. Det ble revet i forbindelse med byggingen av det nye Folkets hus.
16. Det tidligere Torggata bad.
17, tidligere adresse, nå Arbeidersamfunnets plass 1, Samfunnshuset.
17b. En treetasjes gård ved hjørnet av Bernt Ankers gate. I tredje etasje bodde i de første krigsårene den jødiske legen Wulff Becker (f. 1907), sønn av Mendel og Mina Becker i Deichmans gate 21. Her hadde han også sitt legekontor. Han ble deportert med Monte Rosa 26. november 1942 og sendt til Auschwitz, der han døde 17. februar året etter.
Her lå den østerriksk-jødiske fotografen Martin Heinz Zilsel (f. 1917) i dekning i oktoberdagene 1942. Han bodde i en hybelleilighet i Schouterrassen 34 på Sinsen. Han ble lagt inn på sykehus 27. okober, men ble hentet av statspolitiet 26. november og deportert med Donau. Han døde i Auschwitz 26. januar 1943. To snublesteiner er satt ned her til minne om Wulff Becker og Martin Heinz Zilsel.
18. Her lå i de første krigsårene Alexander Claes’ dame- og herrefrisersalong. Claes, som var jøde og bodde i Brinkens gate 23 på Kampen med sine to barn, ble deportert med Donau 26. november 1942 og drept i Auschwitz.
20. Fireetasjes bygård fra annen halvdel av 1800-tallet, her lå den velrenommerte fiskebutikken Reidar Sundvall Fisk og vilt i 63 år til den ble nedlagt i 2005, nå Oslo Sportslager.
23. Gård oppført 1862 for brødrene Wellén, hovedbygningen i bakgården, sidebygningen reist mot gaten (i en tidligere forhave) 1884. Butikkfasadene endret 1935 og 1960.
24. Toetasjes murgård fra 1857. Fra 1897 var det her restaurant i første etasje. Etter at Ringnes Bryggeri kjøpte gården, ble restaurant «Torvstevnet» et populært sted med friluftsservering i bakgårdshagen. I drift til slutten av 1930-årene.
28. Her lå tidligere Orion apotek.
33. Her lå Moritz Glotts Tobaksfabrikk fra 1913, grunnlagt i 1895 av den jødiske forretningsmannen Moritz Glott (1867–1946). I 1930-årene ble fabrikken, som hadde 150 ansatte, ledet av Glott og hans tre sønner Thorleif, William og Reidar. Den produserte alle typer tobakksvarer, men hadde spesialisert seg på sigaretter. De viktigste merkene var: Akaba, Anitra, Marmara, Speed, Gentleman og Demont. Fabrikkens lager lå i Dynekilgata 15. Hele familien Glott kom seg over til Sverige i 1942. Fabrikken slo seg i 1948 sammen med Carl F. Johannessen A/S til Carl F. & Glott A/S Forenede Tobakkfabrikker, overtatt av Conrad Langaard i 1959.
34. Her er hovedkontoret til Natur og Ungdom.
36. En fireetasjes bygård i nyrenessanse fra 1888 (ark. Henrik Nissen). Det mest spesielle med denne gården er fasadedekoren, som bl.a. består av femten relieffer utført i pussteknikken sgraffito, kjent fra renessansens Firenze. Fasaden ble fint restaurert 2015.
Mellom vinduene i annen etasje står det «Brødrene Beckman Kontor». Dette var et firma drevet av de tre svenske brødrene Beckman: Per August (1867–1959), Carl Johan (1871–1931 og Gustaf Adolf (1875–1911). De var født i Sunnemo i Hagfors i Värmlands län, og startet i 1892 engros-forretning i Kristiania. I 1898 overtok de og fortsatte firmaet Norsk Exportcompagnie, stiftet i 1880-årene. De ble i 1900 Kristiania-representanter for Minde Chokoladefabrik i Bergen. Senere endret de navnet til Norsk Frugtpreservering Compagnie, og ble etter hvert en av landets ledende kornservesfabrikker. I 1916 flyttet firmaet til St. Olavs gate 24 (Alfheimkomplekset).
I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske tobakksarbeidersken Therese Hurwitz (f. Gurwitz 1899) med sine to barn Jenny (f. 1922) som var arbeidsløs ekspeditrise, og Fredrik (f. 1928) som var skoleelev. Familien Hurwitz hadde frem til rundt 1940, da Therese Hurwitz og mannen Markus Hurwitz ble separert, bodd i Grønlandsleiret 47. Therese Hurwitz og barna ble deportert med Donau 26. november 1942, og alle tre ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember 1942. Tre snublesteiner er satt ned til minne om de tre drepte. – Også Markus Hurwitz, som etter separasjonen bodde i Hegdehaugsveien 2, døde i Auschwitz. Han ble deportert med Gotenland 24. februar 1943.
51. Østkantutstillingens trebygning fra 1928, tett ved Ankerbrua, bygget av elever fra Fag- og forskolen i Østre Elvebakke. Bygningen ble brukt til rundt 50 utstillinger av interiør, boligtyper, kunst og kunsthåndverk m.m. frem til 1950-årene. Har siden vært brukt til blant annet Rusken-aksjonen. Eies av Oslo kommune. Et blått skilt er satt opp her til minne om boliginspektør Nanna Broch, grunnleggeren av Østkantutstillingen, som bodde i 2. etasje.