Forskjell mellom versjoner av «Incognito løkke»

Nåværende revisjon fra 18. sep. 2024 kl. 08:53

Incognito løkke, Parkveien 49, inngang fra Inkognitogata.

Løkken var kjent fra slutten av 1600-tallet. I 1697 eid av kjøpmann, senere borgermester Ole Christensen. Han gikk konkurs, og løkken ble i 1727 solgt til Dorothea Giord, gift med stiftamtmann F. O. Rappe. Fra ca. 1750 var auksjonsdirektør Heinrich Barclay eier, han døpte løkken Incognito. Hans enke giftet seg med Herman Colbjørnsen, som utvidet løkken. Den var rundt 1800 den største av løkkene på Bymarken. Den ble solgt og eid 1802–31 av stadskaptein Lars Smith, og han var den første som brukte løkkehuset til helårsbolig. Smith ble etterfulgt av Hans Henrichsen, og da ble en del av løkken solgt for å arrondere Slottsparken og til anlegg av Parkveien og Wergelandsveien.

Den store utparselleringen begynte i 1865 da Henrichsens arvinger overlot løkken til et konsortium ledet av byens største byggmester, E. Mortensen. Det gamle hovedhuset ble da bygd om i sveitserstil og innredet til flere leiligheter, slik det er i dag. Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''Incognito løkke''', [[Parkveien]] 49, inngang fra [[Inkognitogata]].
-Løkken var kjent fra slutten av 1600-tallet. I 1697 eid av kjøpmann, senere borgermester Ole Christensen. Han gikk konkurs, og løkken ble i 1727 solgt til Dorothea Giord, gift med stiftamtmann F. O. Rappe. Fra ca. 1750 var auksjonsdirektør Heinrich Barclay eier, han døpte løkken Incognito. Hans enke giftet seg med Herman Colbjørnsen, som utvidet løkken. Den var rundt 1800 den største av løkkene på [[Bymarken]]. Den ble solgt og eid 1802–31 av stadskaptein Lars Smith, og han var den første som brukte løkkehuset til helårsbolig. Smith ble etterfulgt av Hans Henrichsen, og da ble en del av løkken solgt for å arrondere [[Slottsparken]] og til anlegg av [[Parkveien]] og [[Wergelandsveien]].
+Løkken var kjent fra slutten av 1600-tallet. I 1697 eid av kjøpmann, senere [[borgermester]] Ole Christensen. Han gikk konkurs, og løkken ble i 1727 solgt til Dorothea Giord, gift med stiftamtmann F. O. Rappe. Fra ca. 1750 var auksjonsdirektør Heinrich Barclay eier, han døpte løkken Incognito. Hans enke giftet seg med Herman Colbjørnsen, som utvidet løkken. Den var rundt 1800 den største av løkkene på [[Bymarken]]. Den ble solgt og eid 1802–31 av stadskaptein Lars Smith, og han var den første som brukte løkkehuset til helårsbolig. Smith ble etterfulgt av Hans Henrichsen, og da ble en del av løkken solgt for å arrondere [[Slottsparken]] og til anlegg av [[Parkveien]] og [[Wergelandsveien]].
 Den store utparselleringen begynte i 1865 da Henrichsens arvinger overlot løkken til et konsortium ledet av byens største byggmester, E. Mortensen. Det gamle hovedhuset ble da bygd om i sveitserstil og innredet til flere leiligheter, slik det er i dag. Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].