Forskjell mellom versjoner av «Plan- og bygningsetaten»

(Gul liste)
 
Linje 1: Linje 1:
 
'''Plan- og bygningsetaten''', [[Vahls gate]] 1, kommunal etat som har ansvaret for kommunens overordnede arealplanlegging, plan- og byggesaksbehandling, kartforvaltning samt kart- og delingsforretninger. Etaten er utredningsorgan for [[byrådet]] og [[byutviklingsutvalget]] og har et bredt samarbeid med offentlige og private interesser i byutviklingen. Saker som gjelder bygninger og anlegg oppført på [[Gul liste (Byantikvaren)|Byantikvarens Gule liste]] skal oversendes Byantikvaren til rådgivende uttalelse.  
 
'''Plan- og bygningsetaten''', [[Vahls gate]] 1, kommunal etat som har ansvaret for kommunens overordnede arealplanlegging, plan- og byggesaksbehandling, kartforvaltning samt kart- og delingsforretninger. Etaten er utredningsorgan for [[byrådet]] og [[byutviklingsutvalget]] og har et bredt samarbeid med offentlige og private interesser i byutviklingen. Saker som gjelder bygninger og anlegg oppført på [[Gul liste (Byantikvaren)|Byantikvarens Gule liste]] skal oversendes Byantikvaren til rådgivende uttalelse.  
  
−
Etaten er inndelt i fem fagavdelinger for byggeprosjekter, for områdeutvikling, for byutvikling, for kart- og geodata samt teknisk fagavdeling. Direktør fra 2019 er Siri Gauthun Kielland. 
+
Etaten er inndelt i fem fagavdelinger for byggeprosjekter, for områdeutvikling, for byutvikling, for kart- og geodata samt teknisk fagavdeling.  
  
 
Her har også [[Rådet for byarkitektur]] kontorer.   
 
Her har også [[Rådet for byarkitektur]] kontorer.   
Linje 8: Linje 8:
 
Ved den første bygningsloven av 1828 fikk byen et stadskonduktørembete. Stadskonduktøren ivaretok oppmålingsvesenets, reguleringsvesenets og bygningskontrollens funksjoner, og var også arkitekt for offentlige bygninger. I 1858 fikk stadskonduktøren en assistent til å ta seg av reguleringssaker. 1897 ble reguleringsvesenet utskilt fra stadskonduktørembetet. Bygningsloven av 1899 bestemte også at byen skulle ha en bygningssjef, slik at byen ved inngangen til 1900-tallet i realiteten hadde både oppmålingsvesen, reguleringsvesen og bygningsvesen. Reguleringsvesenet skiftet navn til [[Byplankontoret]] i 1950-årene.  
 
Ved den første bygningsloven av 1828 fikk byen et stadskonduktørembete. Stadskonduktøren ivaretok oppmålingsvesenets, reguleringsvesenets og bygningskontrollens funksjoner, og var også arkitekt for offentlige bygninger. I 1858 fikk stadskonduktøren en assistent til å ta seg av reguleringssaker. 1897 ble reguleringsvesenet utskilt fra stadskonduktørembetet. Bygningsloven av 1899 bestemte også at byen skulle ha en bygningssjef, slik at byen ved inngangen til 1900-tallet i realiteten hadde både oppmålingsvesen, reguleringsvesen og bygningsvesen. Reguleringsvesenet skiftet navn til [[Byplankontoret]] i 1950-årene.  
  
−
I 1992 ble de tre etatene ([[Bygningskontrollen]], Byplankontoret og [[Oppmålingsvesenet]]) slått sammen til Plan- og bygningsetaten. Direktører har vært Sven Meinich 1992–1996, Jostein Drevdal 1996–1998, Ellen de Vibe 1999–2019.
+
I 1992 ble de tre etatene ([[Bygningskontrollen]], Byplankontoret og [[Oppmålingsvesenet]]) slått sammen til Plan- og bygningsetaten.  
 +
 
 +
{| class="wikitable"
 +
|+
 +
!'''''Direktører'''''
 +
!
 +
|-
 +
|1992–96
 +
|Sven Meinich
 +
|-
 +
|1996–98
 +
|Jostein Drevdal
 +
|-
 +
|1999–2019
 +
|Ellen de Vibe
 +
|-
 +
|2019–25
 +
|Siri Gauthun Kielland
 +
|-
 +
|2026–
 +
|Vera Houck
 +
|}
  
 
[[Kategori:Kommunale etater]]
 
[[Kategori:Kommunale etater]]

Nåværende revisjon fra 15. jan. 2026 kl. 15:24

Plan- og bygningsetaten, Vahls gate 1, kommunal etat som har ansvaret for kommunens overordnede arealplanlegging, plan- og byggesaksbehandling, kartforvaltning samt kart- og delingsforretninger. Etaten er utredningsorgan for byrådet og byutviklingsutvalget og har et bredt samarbeid med offentlige og private interesser i byutviklingen. Saker som gjelder bygninger og anlegg oppført på Byantikvarens Gule liste skal oversendes Byantikvaren til rådgivende uttalelse.

Etaten er inndelt i fem fagavdelinger for byggeprosjekter, for områdeutvikling, for byutvikling, for kart- og geodata samt teknisk fagavdeling.

Her har også Rådet for byarkitektur kontorer.

Historikk

Ved den første bygningsloven av 1828 fikk byen et stadskonduktørembete. Stadskonduktøren ivaretok oppmålingsvesenets, reguleringsvesenets og bygningskontrollens funksjoner, og var også arkitekt for offentlige bygninger. I 1858 fikk stadskonduktøren en assistent til å ta seg av reguleringssaker. 1897 ble reguleringsvesenet utskilt fra stadskonduktørembetet. Bygningsloven av 1899 bestemte også at byen skulle ha en bygningssjef, slik at byen ved inngangen til 1900-tallet i realiteten hadde både oppmålingsvesen, reguleringsvesen og bygningsvesen. Reguleringsvesenet skiftet navn til Byplankontoret i 1950-årene.

I 1992 ble de tre etatene (Bygningskontrollen, Byplankontoret og Oppmålingsvesenet) slått sammen til Plan- og bygningsetaten.

Direktører
1992–96 Sven Meinich
1996–98 Jostein Drevdal
1999–2019 Ellen de Vibe
2019–25 Siri Gauthun Kielland
2026– Vera Houck
Hentet fra «https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Plan-_og_bygningsetaten&oldid=62747»