Lillomarka naturreservat

Lillomarka naturreservat, opprettet 20. mars 2015, utgjør i alt 3142 daa i Lillomarka i Oslo og Nittedal.

Formålet med naturreservatet er å bevare en intakt og sammenhengende gammelskog med truet, sjelden og sårbar natur. Området har også særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet består av større arealer med høy-bonitets gammel granskog med innslag av rikere skogtyper som høgstaudegranskog og lågurtgranskog. Rikmyr, rasmark og intakt lavlandsmyr forekommer også innenfor området.

Beskrivelse

Skogområdet ligger sentralt til mellom Kjelsås, Groruddalen, Gjelleråsen og sørlige deler av Nittedal. Det er god adkomst til området fra alle boligområdene rundt denne delen av Marka, og området er mye brukt som nærfriluftsområde.

Reservatet utgjør et kupert område med større kollepartier, dype sprekkedaler med tjern, bergvegger og rasmark. I nord er landformene roligere og det er en del myrer og vann. Berggrunnen består hovedsakelig av alkaliefeltspatsyenitt/alkaliefeltspatkvartsyenitt (normakitt). Området er variert både i topografi og vegetasjon. Blåbærgranskog er den vanligste vegetasjonstypen. I de bratte dalsidene langs Grytedalen går blåbærgranskogen over i noe rikere småbregnegranskog og noen steder lågurtgranskog med mindre partier med høgstaudeskog i dalbunnen. Det finnes også mindre forekomster av rikmyr.

Det er betydelig innslag av løvtrær og fragmenter av edelløvskog. Furu finnes spredt, enkelte steder med nokså store dimensjoner. Slengfemåsan/Revlikollen, deler av Grytdalen, Granberget og området øst for Nordre Langevann har arealer med høy-bonitets gammel granskog. Selv om ikke alle granskogområdene henger sammen, utgjør de et større gammelskogsområde.

Det er et tett nettverk av blåmerkede og umerkede stier i området, og også flere maskin- og scooterkjørte skiløyper.

Historikk

Naturreservatet ble etablert gjennom en lang prosess. Det sørligste av reservatets tre hovedområder er den lange åsen som består av Revlikollen og Slengfehøgda, og liene ned til Revlitjern og Store Gryta. Dette området definerte Oslo kommune som bevaringsskog i 1995. Lia på østsiden av Grytedalen ble reddet fra hogst rundt år 2000 etter et makeskifte mellom skogeieren og Nittedal kommune. Skogen øst for Nordre Langvann ble vernet gjennom frivillig vern etter 2007. De tre områdene ble slått sammen, Granberget ble lagt til, og Lillomarka naturreservat ble opprettet i 2015.

Dette førte til at naturreservatet er formet som en lang tarm med en utvidelse i nord og sør. I nord er grensene komplisert fordi verneområdet ligger inntil et gammelt hytteområde. Hyttene er holdt utenfor reservatet.