Blå skilt
Blå skilt, koboltblå emaljeskilt med superellipseform med kulturhistorisk tekst.
Ideen om å sette opp skilt over historisk viktige personer, hendelser og bygninger i Oslo kom fra London, hvor slike skilt er blitt satt opp siden 1866. De såkalte «Blue plaques» ser man etter 150 år over store deler av London. Det er idag (2018) organisasjonen «English Heritage» som vurderer innkomne forslag til skilt og forvalter skiltprogrammet med oppsettinger og vedlikehold.
Det var medlem og tillitsvalgt i Selskabet for Oslo Byes Vel, Morten Krogstad, som bragte ideen om skiltene til Norge i siste halvdel av 1980-årene. Oslo Byes Vel fulgte opp, og man etablerte etter hvert en skiltkomité for å vurdere mulige kandidater til personer eller objekter som fortjener skilt. Mens man i London i hovedsak la vekt på å skilte viktige personer; (som i deres regelverk idag må ha vært døde i mer enn 20 år), valgte Oslo Byes Vel i tillegg å skilte historisk viktige bygninger og hendelser. Målet har hele tiden vært å skilte historie og kulturhistorie der det skjedde. Etter hvert har flere hovedsteder i Europa startet med tilsvarende skilting, blant annet i Stock-holm, hvor søsterselskapet til Oslo Byes Vel, Samfundet St. Erik, begynte å sette opp sine blå skilt noen år etter Oslo.
Sommeren 1990 hadde Selskabet for Oslo Byes Vel produsert sine første 27 blå skilt, og 27. august bragte Aftenposten en reportasje med presentasjon av prosjektet. Fotoet som fulgte reportasjen hadde følgende billedtekst: «Jan Sigurd Østberg og Morten Krogstad i Selskabet for Oslo Byes Vel er svært fornøyd med de første skiltene.» På veggen bak dem hang de første 12 skiltene.
Det aller første skiltet som ble satt opp var «BYENS FØRSTE RÅDHUS». Bygningen i Nedre Slottsgate 1 er fra 1641, og har huset en rekke virksomheter i tillegg til å være byens første rådhus; konsert- og teaterlokale, arrestlokaler, frimurerlosje i to omganger og teatermuseum. I 1856 åpnet det restaurant i bygningen, i de senere generasjoner kjent som «Restaurant Gamle Raadhus.»
I Oslo Byes Vel var tonen slått an for det som i de første ti årene skulle bli 250 skilt omkring i Oslo. Det var naturlig at Kvadraturen og Gamlebyen med kulturminner fra Middelalderen fikk en høyere konsentrasjon av skilt enn andre steder i byen. Nyere historie, industri- og arbeiderhistorie i de østlige bydeler ble i mindre grad vektlagt. Etter hvert kom det flere skilt utenfor bykjernen, og i 2000 markerte Gimle Rotary Klubb sitt 50-årsjubileum ved å finansiere 20 skilt i sitt nærområde på vestkanten. Klubben hadde siden starten hatt sine møtelokaler i 50 år på KNA-hotellet i Parkveien 68. Listen over «Gimle-skiltene» inneholder flere kunst- og kulturpersonligheter, løkker og andre bygninger i Frogner bydel.
Krigen 1940 – 45 utgjør en egen gruppe skilt, og har fått dette som undertekst på skiltet. Slik kan man raskt identifisere hvilken kontekst det handler om. Skiltene forteller om personer (motstandsfolk), hendelser som sabotasjeaksjoner og overlevering av Hitlers sendemanns krav om kapitulasjon 9. april 1940 (det skjedde i Utenriksdepartementet på Victoria Terrasse), om hemmelige aviser og illegale stasjoner og møtesteder. Skilt fra andre verdenskrig får fremdeles underteksten «Krigen 1940-45», og i 2017 ble skiltet over Rich Andvords protokollfabrikk i Nedre Vollgate 5 satt opp. Motstandsmannen Richard Andvord drev der krigens største falsknerliga under dekke av ordinær virksomhet. Motstandsfolk, flyktninger og andre kunne få falske papirer med tyske stempler og underskrifter som var nærmest umulige å avsløre.
I 2016 innledet Oslo Byes Vel et treårig samarbeid med Sparebankstiftelsen DNB om å sette opp 100 skilt med hovedvekt på arbeider- og industri kultur i Oslo. Geografisk vil skiltene ha de østlige bydel ene som tyngdepunkt, og Akergårder som ikke allerede er skiltet er omfattet av programmet. Det første skiltet som ble satt opp i denne serien i 2017 var over Kristianias ordfører Carl Jeppesen. Han var ordfører for Arbeiderpartiet og formann i partiet i to perioder. I 1917 innviet han den imponerende Sannerbrua med sin programerklæring om at «Akerselva skulle bli et smilebånd i byens ansikt og ikke en heslig rynke». Dette ble starten på parkleggingen langs elva. Skiltet står nå på det nordlige brokaret i granitt der hvor gang- og sykkelstien går under broen.
De blå skiltene forsøker å følge gjeldende rettskrivning, men det kan også være utfordringer med stavemåten til historiske objekter og hendelser som ligger langt tilbake i tid. Skiltene krever en egen kortfattet grammatikk for å få mest mulig informasjon inn på begrenset plass. Det er derfor et minimum av tegnsetting, og hovedtittel på skiltet deles ved behov uten bindestrek, for eksempel i MILITÆR (linjeskift) HOSPITALET. Gatenavn følger Oslo kommunes bestemmelser. Bynavnet Christiania (1624 – ca. 1890), Kristiania (1890-1925) og Oslo (etter 1925) brukes i forhold til skrivemåte på det tidspunkt som beskrives.
Oslo Byes Vel mottar donasjoner til skiltprogrammet, men ingen kan kjøpe et skilt eller utvirke skilt til markedsføring eller kommersielle formål. Midlene som kommer inn blir brukt til å dekke de faktiske kostnadene med redaksjon og produksjon, men også til vedlikehold og erstatning av skilt som blir utsatt for hærverk eller stjålet. På Oslo Byes Vels hjemmeside kan man foreslå kandidater til skilt, og forslagene blir behandlet av en skiltkomité som møtes jevnlig.
I forbindelse med den internasjonale kvinnedagen 8. mars i 2017 inviterte Oslo Byes Vel gjennom sosiale medier folk til å komme med forslag til kvinner som fortjener et skilt. Det kom raskt inn 15 forslag, og 11 av disse ble senere vedtatt av skiltkomiteen.
Boken Blå skilt i Oslo
Da skiltprogrammet hadde rundet sine første 250 skilt, ga Oslo Byes Vel ut boken «Skiltguiden» i 2001. Alle skiltene var avbildet, og hvert skilt ble fulgt av en utfyllende tekst. 15 år senere er det tilkommet nye 100 skilt, og Oslo Byes Vel presenterte en ny bok over temaet med tittelen «BLÅ SKILT I OSLO». Hvert skilt er en egen historie, og i tilleggsteksten utdypes denne. Boken er alfabetisk ordnet etter hovedtittelen på skiltet. Ved navn som for eksempel FRANCIS BULL, står skiltet alfabetisert på Bull som vanlig for de fleste oppslagsverk. Der hvor det er flere enn ett skilt over en person eller et objekt, er skiltene ordnet kronologisk; det som skjedde først kommer først. Det er to registre bak i boken; det ene etter hovedtittelen på skiltet og det andre etter gateadresse.
Blå skilt i hele Norge
BLÅ SKILT I HELE LANDET er et prosjekt med egen hjemmeside (www.blaaskilt.no) hvor Oslo Byes Vel tilbyr sitt eget skiltdesign til andre byselskap, kommuner, historielag og velforeninger som ønsker å sette opp skilt i andre byer eller på steder over hele landet.
Dette har selskapet gjort helt fra starten av, noe som fører til et enhetlig skiltprogram som skaper gjenkjennelse og trygghet for at de samme kvalitetskriterier blir lagt til grunn i utvelgelsen og i tekstarbeid over hele landet. Oslo Byes Vel har blant annet i samarbeid med Riksantikvaren og Riksarkivet skiltet de 190 gjenværende (av 300) valgkirkene i hele landet i forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014. Oslo Byes Vel gir råd i prosessen, forestår tekstarbeid, produksjon og binger skiltene frem til samarbeidspartene.
Oslo Byes Vel regner de særegne blå skiltene som sitt design eller varemerke, som gjennom mange år er beskyttet av Markedsføringslovens § 30 (…forbudt å anvende etterlignede kjennetegn, produkter…. at det må anses som en urimelig utnyttelse av en annens innsats eller resultater og fører med seg fare for forveksling).
Det var designer Rainer Jucker som bisto Oslo Byes Vel i å tilpasse Piet Heins superellipse til bruk for skiltformål i 1989/90. Bruken ble avklart med Piet Hein, og Oslo Byes vel har fått bekreftet sin enerett i 2015 fra Piet Hein AS til å bruke superellipsen til denne type skilt i Norge. Piet Heins superellipse er patentbeskyttet i Norge siden 1992 (og i en lang rekke land omkring i verden).
Blå skilt fra Oslo Byes Vel skal forhåpentligvis i mange år fremover bidra til viktig kulturformidling i og utenfor hovedstaden. Selv med nye teknologiske muligheter hvor store mengder informasjon kan søkes og lastes ned på sekunder, er møtet med det korte, forståelige historiebudskapet på stedet der det skjedde, likevel slående effektivt.