Gabels gate

Gabels gate, Skillebekk–Frogner, bydel Frogner, fra jernbanen ved Skillebekk til Frognerveien. Oppkalt 1891 etter visestattholder Frederik Gabel (ca. 1645–1708). Populær boliggate på beste vestkant.

Bygninger m.m.:

4. Leiegård ved hjørnet av Eivind Astrups gate oppført 1928 (ark. Just Borthen og Paul Eugen Brantzeg) for Gabelsgates Fælleskjøkkenhus AS. Gården hadde opprinnelig felleskjøkken og matlevering for hele gården og kun tekjøkken i hver leilighet.

5. Leiegård oppført 1894 (ark. Carl Aaman) oppført 1894. Fire etasjer med særpreget fasade med arkitektenes laugssymbol, den kalles derfor «Laugsgården».

11. Hjørnegård ved Drammensveien oppført 1896 (ark. Carl Aaman, som også tegnet nabogården i nr. 9 i 1895) i nyrenessansestil. Her ligger siden 1987 den populære restauranten «Hos Thea».

15. Murvilla i nybarokk oppført 1915 for grosserer Ivar Helgesen.

16. Hotel Gabelshus, oppført 1912 (ark. Morgenstierne og Eide), karakteristisk murbygning i tre etasjer med høyt mansardtak og villvin på fasaden. Hotellet ble sammenbygd med Hotel Ritz i Frederik Stangs gate 3 i 2000.

19. Leiegård fra 1930-årene; her bodde forfatteren Lars Saabye Christensen i sin ungdom.

25, 27. To leiegårder i fire etasjer, oppført 1930–31 (ark. Heinrich Jürgensen og Johan von Hanno) med inngang fra Cato Guldbergs vei.

37–39. Fagertun, to leiegårder oppført 1918 (ark. Gerhard Fischer) på hjørnet av Cato Guldbergs vei og mot Mogens Thorsens gate. Navn etter Frederik Stangs villa, som lå på den andre siden av gaten. – I nr. 39, i Elsa Endresens leilighet i 3. etasje, hadde Milorgs råd møter fra 1942. Elsa Endresen, senere gift Egeland (1901–78), med dekknavnet «Lotte», spilte en meget viktig rolle i motstandsarbeidet. Leiligheten ble etter hvert en hovedbase for Milorgs sentralledelse og fra 1944 for Hjemmefrontens ledelse frem til frigjøringen i 1945. Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt. Det ble avduket av den gamle Milorg-sjefen Jens Chr. Hauge 7. juni 1994.

40. En fireetasjes leiegård med høy underetasje. I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske kommunearbeideren Leopold Krupp (f. 1911). Han ble deportert med Donau 26. november 1942 og døde i Auschwitz 12. januar 1943. En snublestein er satt ned utenfor gården til minne om ham. Også hans far, tre brødre, en svigerinne og en liten nevø døde i Auschwitz.

43. Bevaringsverdig hjørnegård mot Bygdøy allé (ark. Georges Heinecke).

45. Leiegård i seks etasjer (ark. Ahasverus Vejre) oppført 1939 i funkis-stil.

46. En seksetasjes boligblokk fra 1936 ved hjørnet av Vestheimgata med 26 leiligheter (ark. Lorentz H. Ree og Carl Buch; tildelt Sundts premie 1938). Blant dem som flyttet inn i den nybygde gården, var det nygifte ekteparet Solveig og Robert Levin, som flyttet inn i en leilighet i annen etasje i oppgang b; Solveig Levin (f. 1914) bodde fortsatt i gården i 2019. Ekteparet Levin og deres lille datter Mona ble kastet ut av leiligheten sin i begynnelsen av november 1942 og alt innboet deres ble beslaglagt. Senere rekvirerte tyskerne hele gården. Mot slutten av krigen bodde blant andre Kriminalrat og SS-Hauptsturmführer Sigfried Fehmer, leder av den tyske kontraspionasjen og fra februar 1945 Gestapo-sjef, i leiligheten over Levins. Og her skal han på samme måte som på Victoria terrasse, ha drevet vanntortur ved å tvinge sine ofre ned i iskaldt vann i badekaret. I Levins leilighet var det innkvartert en østerriksk lege. Sommeren 1945 var leilighetene både i oppgang a og b blitt overtatt av norske mannskaper. Mens den østerrikske legen hadde behandlet Levins leilighet meget pent, til og med tatt vare på notene hans, ble leiligheten ramponert av de norske hjemmestyrkene.

47b. En seksetasjes leiegård fra 1940 (ark. Ahasverus Vejre) med inngang fra Vestheimgata. I en leilighet i fjerde etasje bodde Sissel Knudsen (1913–62), etter krigen gift Lødner), sekretær ved Rikspolitisjefens kontor i Politidepartementet. Hun var en av kaptein og etterretningssjef Reidar Myhres viktigste kilder i etterretningsarbeidet han ledet i Rettsmedisinsk institutt på Rikshospitalet (Maren i myra). Tidlig i 1945 ble hun angitt og utsatt for hard tortur på Victoria terrasse, bl.a. med nedsenkning i iskaldt vann og fotklemmer. Torturisten Fehmer, som bodde i nr. 46, klarte ikke å knekke henne, noe som førte til at mange hjemmefrontfolk unngikk å bli tatt.

48. En fireetasjes leiegård fra slutten av 1800-tallet. 4. desember 1944 tok karer fra Oslogjengen (Buzzard) seg inn i en leilighet her, med god utsikt til blokken på den andre siden av gaten, Vestheimgata 6, der to av de verste angiverne i byen, Finn Knutinge Kaas og Reidar Voigt bodde. Buzzards opppdrag var å likvidere dem. Voigt ble skutt, men Kaas slapp unna.