Gamle Aker kirke
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart
Gamle Aker kirke, Akersbakken 26, byens eldste stående bygning og i daglig bruk som menighetskirke. Den er bygd rundt midten av 1100-tallet etter modell av Sankt Hallvardkatedralen. Kirken ble bygd på gården Akers grunn og oppført i kalkstein fra et brudd som lå på den nåværende Vår Frelsers gravlunds område, og delvis fra øyene i Oslofjorden. I kalksteinen sees tydelig forsteinete blekkspruter, orthocerer.
Kirken ligger øverst på høyden der Akersveien og Akersbakken møtes. Med sitt kraftige tårn kan den sees fra store deler av byen. Interiøret med sine tunge steinpiller og rundbuer er kanskje det mest stemningsfulle kirkerommet i byen. Rommets former er gamle, men interiøret slik det fremstår, er mer moderne med sine nakne steinvegger. Det inngir en følelse av alvor og opphøydhet, som mange nyere kirker mangler, og som den antakelig heller ikke hadde i middelalderen. Da var veggene høyst sannsynlig hvitkalkede og antakelig etter hvert prydet med kalkmalerier.
Kirken er bygd i romansk stil som enkel, treskipet langkirke med kor og et sidekapell, begge avsluttet med apsis på 210°, og i er det tillegg en alternisje i sydskipet. Den har sentraltårn med pyramidetak, tekket med kobberplater. Tårnet er reist i 1860, men innvendig kan en se at konstruksjonen fra middelalderen forutsetter et slikt tårn (ark. H. E. Schirmer og W. von Hanno).
Utvendig er kirken slik den stod ferdig restaurert 1861. 1950–55 var kirken stengt for ny restaurering; den hvite malingen på veggene ble fjernet og kirken fikk nytt skifergulv, nye altere og alterring samt innvendig våpenhus (ark. P. D. Hofflund, Gerhard Fischer og Håkon Christie). Barokk prekestol og døpefont av Thomas Blix (1725). Torvald Moseid har laget østvinduene (1955) over kirkens tre altere, samt et rødt antependium. Kirketekstiler av Bjørg Abrahamsen (1970-tallet), og julekrybbe av Turi A. Eng (2005–08). Nytt orgel 1977 (Paul Ott) med 24 stemmer, og konsertpiano (2011). Kleberstein døpefont som var i bruk 1878–1950, står nå bak i kirken. Det er ca. 250 sitteplasser i hovedskipet.
Kirken har to klokker støpt 1728, den minste er støpt av metaller fra de to gamle klokkene som ble ødelagt i brannen 1703 (disse klokkene ble overtatt 1599 fra Akershus). På den største står det: «Eftedi mig Almuen selv har bekostet, nyde Alle og Enhver, saavel Fattige som Rige udi Menigheden, efter den høie Øvrigheds Tilladelse, fri Ringing for sig uden Betaling», og på den minste: «Da Fredrik den Fjerde her Kongesepteret rørde. Og Frederik von Gabell Statholderskabet førde. Da Akershuus Syift Hans Munch forestod. Mig Menigheden til Kirken støbe lod.»
I begynnelsen av 1990-årene fikk kirken ny flombelysning. Kirkens eldste inventarstykke er en håndverkerlade (kiste som laugene oppbevarte rituelle gjenstander i) som ble gitt til kirken 1656 til å oppbevare messeklær i. Kisten ble senere brukt som oppbevaringsplass for kirkesølvet, men er i dag ikke i bruk.
Historikk
Aker kirke, som den ble kalt inntil den ved byreguleringen i 1859 ble lagt inn under Christiania, er et av de eldste byggverk man kjenner i Østlandsområdet og Oslos eldste bevarte bygning. Det er logisk å anta at det sto en trekirke her før steinkirken ble bygd. Aker gård har vært tilknyttet kongsmakten også før den store steinkirken ble bygd. Ingen spor av middelalderkalk ble funnet under restaureringen 1950–55, så da valgte man å fjerne datidens hvitmaling.
Kirken var fylkeskirke for Vingulmark, 1186–1536 eid av Nonneseter kloster, 1587 til 1823 forenet med Akershus slottskirke (slottspresten på Akershus var samtidig sogneprest i Aker), 1723–1849 i privat eie, 1849 overtatt av Aker kommune, men solgt til Christiania kommune 1852 og reddet fra riving. Gamle Aker kirke var hovedkirke for Aker frem til 1855, med Oslo hospitals kirke som annekskirke (1823–61). Kirken er plyndret en gang og brannskadet flere ganger, siste gang etter lynnedslag 1703 da alt inventar unntatt 3 av lysekronene og en jernkiste gikk tapt. Kirken var soknekirke for Gamle Aker menighet (1861–2013); deretter var den menighetskirke i storsoknet Sentrum og St. Hanshaugen sokn 2013–19. Fra 2020 er Gamle Aker kirke soknekirke i St. Hanshaugen sokn i Domprostiet.
Under okkupasjonen 1940–45 ble Dronnings Mauds sarkofag oppbevart i en krypt under koret. Bakgrunnen var at det i dagene like etter 9. april 1940 hadde falt bomber ganske nær det stedet på Akershus der sarkofagen stod. Hoffmarskalk P. F. Broch og biskop Eivind Berggrav tok initiativ til å få flyttet sarkofagen til et sikrere sted. Krypten i Gamle Aker kirke ble funnet velegnet, og med tyske myndigheters samtykke ble sarkofagen fraktet til kirken ved 12-tiden 19. april. Etter at sarkofagen var kommet på plass, ble krypten innredet som et lite kapell med to sølvlysestaker og et hengende krusifiks. Som takk var Kong Haakon 7 til stede ved gjenåpningen av kirken etter restaureringen 1950–55.
Etter at Quisling overtok regjeringsmakten i 1942, ble Gamle Aker menighet hardt rammet ved at begge prestene og klokkeren etterhvert ble avsatt, og både kirken og menighetshuset helt overtatt av Nasjonal Samling.
Rundt kirken ligger Gamle Aker kirkegård. Under kirkegården ved Akersbakken ligger Ytteborgs Bryggeris fire gamle lagerhaller for øl. Under krigen ble de brukt som grønnsakslager, og det ble laget en ny inngang fra Akersbakken.
Under kirkegården og kirken ligger Akersbergets gruver.