Vestheim skole

Vestheim skole fotografert mellom 1900 og 1910. I forgrunnen hovedbygningen langs Skovveien. - Foto ukjent fotograf / Oslo Museum / Creative Commons

Vestheim skole, tidligere skole i Skovveien 9, grunnlagt i 1893 og nedlagt i 1969. Bygningene brukes nå av Lycée Français René Cassin, Den Franske Skolen i Oslo.

Historikk

Vestheim skole ble grunnlagt som middelskole av fem lærere fra Aars og Voss' skole, Ole Jacob Skattum (den sentrale initiavtivtaker, 1862–1930), Wilhelm Myhre (1863–1950), Nils Grøterud (1846–1934), Fredrik Fredriksen (1853–1935) og Hans H. K. Hougen (1858–1928). Skolen fikk gymnas 1902, måtte innstille driften 1918 etter år med vanskelige økonomi under den første verdenskrig. Den ble overtatt av kommunen i 1919 og nedlagt i 1931. Skolen ble gjenopprettet i 1935 og på ny nedlagt i 1969.

Av de fem grunnleggerne satt alle unntatt Hougen i bestyrelsen til 1918. Skattum var rektor på den kommunale skolen fra 1920 til sin død i 1930. En byste av ham, utført av Gustav Lærum, er reist ved skolen. I hvert fall til 1965 disponerte skolen et legat som het «Rektor Skattums legat», og som ble tildelt elever for godt arbeid med geografi.

Den største av de to skolebygningene, som ligger til Skovveien, stod ferdig til skoleåret 1893/94, (ark. Ove Ekman). På grunn av stor elevtilstrømning ble det bygd en mindre bygning ved Oscars gate, og denne stod ferdig til skoleåret 1897/98 (samme arkitekt). Skolegården ligger mellom bygningene ut mot Colbjørnsens gate. Fra 1900 og utover i privatskoletiden lå skolens elevtall på rundt 600. Skolens gymnassamfunn het Heimdal; samfunnet hadde en avis som het «Gjallarhorn», som ble lest opp på møtene. Fra 1961 hadde skolen en trykt skoleavis som het «Vill Vest». Russemerket var en V innskrevet i en O, dette var også Vinmonopolets merke helt til kong Olav 5 valgte som sitt monogram en O med romertall 5 (V) innskrevet.

Okkupasjonstiden

Vestheim skole. I forgrunnen den mindre bygningen fra 1897 med Oscars gate ned til venstre. Fotografert i 2019. Foto: Ledang / Oslo Byleksikon

Skolen var rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten som kaserne fra 4. mai til 27. juli 1940. Elevene fikk da undervisning på Nissens pikeskole. Sommeren 1941 ble skolen frigitt, og fra høsten dette året kunne den igjen brukes til undervisning, men nå også for elever fra Fagerborg og Aars & Voss. I september dette året ble skolens gymnastikksal brukt som innleveringssted for radioer. Den 2. april 1942 ble skolen på nytt rekvirert som kaserne, og nå helt frem til frigjøringen. 900 tyske soldater og offiserer ble forlagt her. Undervisningen ble lagt til Foss skole. Bortsett fra et avbrekk høsten 1943 var det på Foss undervisningen foregikk frem til frigjøringen. I gymsalen på Vestheim hadde tyskerne boksetrening tre ganger i uken fra klokken 19.30. Høsten 1944 var 280 mann forlagt her.

I skolegården var det et olje- og bensinlager med hundrevis av fat stablet langs veggene til de to skolebygningene. Rundt skolen var det to meter høye plankegjerder med dobbel piggtråd på toppen, og streifvakter passet på anlegget. Mot dette lageret utførte Milorgs Aks 13000 en sabotasjeaksjon 5. og 9. september 1944. Etter å ha mislyktes i første forsøk, klarte de dagen etter å få kastet inn seks enkilos ladninger med eksplosiver, slik at 17 av oljefatene ble ødelagt og en rekke vinduer blåst ut. Etter frigjøringen ble skolen brukt til innkvartering av allierte styrker. I oktober 1945 kunne skolen igjen ta sine egne lokaler i bruk.

Kjente elever

Blant elever som gikk på Vestheim den tiden skolen var videregående skole, var kan nevnes: Geolog, mineralog og geokjemiker Victor Moritz Goldschmidt, historiker og professor i klassisk filologi Emil Smith, motstandskvinne under krigen Sylvia Salvesen (f. Hellesen), major Ole Rømer Sandberg, arkitekt Henrik Nissen d.y., språkforsker Georg Valentin von Munthe av Morgenstierne, skuespiller Fridthjof Mjøen, geograf og byleksikonredaktør Aksel Arstal, tegner og grafiker Ridley Borchgrevink, forlegger Mads Wiel Nygaard, general Odd Bull, økonom og politiker (H) Erling Petersen, journalist og forfatter Axel Kielland, sjef i Rikstrygdeverket Finn Alexander, jurist, politiker (NS) og propagandaminister i Quislings regjering Rolf Jørgen Fuglesang, språkforsker Carl Hjalmar Borgstrøm, psykolog og pedagog Cato Hambro, statsviter, jurist, diplomat og politiker (H) Edvard Hambro, litteraturkritiker Philip Houm, teologiprofessor Johan B. Hygen, revyforfatter og kringkastingsmann Arild Feldborg, filmregissør og -produsent Øyvind Vennerød, juristen Anders Bratholm, forretningsmannen Johan Martin Ferner, kunsthistorikeren Pål Hougen, tennisspilleren Finn Søhol, skuespilleren Odd Borg, politiker (Ap), diplomat, utenriksminister og forsvarsminister Thorvald Stoltenberg, høyesterettsadvokat Tor Erling Staff, skuespiller og regissør Pål Løkkeberg, professor i rettsvitenskap Carl August Fleischer, jurist og nærinslivsleder Karl Glad, visesanger og låtskriver Alf Cranner, skuspilleren Monna Tandberg, arkitekt Nils Torp og skuespilleren Tone Schwarzott.