Villa Grande

Villa Grande, Huk aveny 56, Quislings residens under krigen (1941–45), da kalt «Gimle». Den store borglignende murbygningen ved Huk er Oslos største bygningsmonument fra krigsårene. Nå holder Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) til her.

Villa i Huk aveny 56. Den store, opprinnelig nybarokke murvillaen ble påbegynt for Sam Eyde i 1917 (ark. Morgenstierne og Eide), før den var ferdig, ble den solgt til skipsreder Henrik Østervold som en tid fortsatte byggearbeidene (ark. Jens Zetlitz Kielland). Sammen med Huk kjøpt 1921 av Aker kommune. Takket være en gave fra skipsreder Wilh. Wilhelmsen ble Grande 1926 kjøpt av staten; tanken var å innrede det uferdige bygget for Meteorologisk institutt (som senere foretrakk Blindern). Etter omfattende bygningsarbeider (til ca. 5,5 mill. kr, ark. Wilhelm Essendrop og Leif Egeberg) ble huset 1941 tatt i bruk som «førerbolig» for Vidkun Quisling under det norrøne navnet «Gimle». Den hadde da fått sitt nåværende, borglignende preg med sitt tårn med pyramideformet tårnhjelm. Fra mai til november 1945 brukt av general Sir Andrew Thorne og hans stab. Frankrikes ambassade 1945–48. Reservesykehus og sykehjem for kommunen 1948–62, 1963–98 Statens utdanningssenter for helsepersonell. I 2003 ble det bestemt at bygningen for fremtiden skulle brukes som Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge. Ombyggingsarbeidene startet 2004 (ark. Telje-Torp-Aasen AS), og senteret ble offisielt innviet 2005.

Fremdeles rager Gimleborgens tårn over trærne på Huk, synlig fra store deler av byen, fra øyene, Nesodden og langt ute i fjorden. Så mens tyske leiranlegg og befestninger, Snorre-bautaen på Nisseberget og den tyske æreskirkegården på Ekeberg er fjernet, har vi her ytterst på Bygdøy bevart et ruvende krigsminne om Vidkun Quisling og hans tid som ministerpresident, trolig med Norges best bevarte interiører fra nazitiden og en restaurert bunker som nå er åpnet for publikum.