Religion

Kristne menigheter

I middelalderen var det en rekke kirker i Oslo; ruiner av en del av kirkene er avdekket ved arkeologiske utgravninger. I Aker fantes en sognekirke (Gamle Aker kirke), og muligens en kirke på Furuset (tradisjonen om denne er usikker). Etter bybrannen 1624 tok det en del år før innbyggerne i Christiania fikk egen sognekirke (Hellig Trefoldigheds Kirke); denne ble ødelagt av brann 1686, og ble erstattet av Vår Frelsers kirke (Oslo Domkirke), som sammen med Garnisonskirken på Akershus (Akershus slottskirke) lenge var bybefolkningens eneste kirketilbud. Fra midten av 1800-tallet ble det, på grunn av befolkningsvekst og byutvidelser, nødvendig å opprette flere nye menigheter og bygge flere nye kirker, og denne utviklingen har fortsatt frem til vår egen tid, slik at byen nå har 53 prestegjeld og 58 kirker innenfor Den norske kirke.

Religiøst mangfold

Oslo har siden 1960-årene blitt en tiltagende flerkulturell og religiøst mangfoldig by. I 2008 var rundt 40 000 innbyggere, eller nærmere sju prosent av Oslos befolkning, medlemmer av muslimske trossamfunn. Det er om lag samme andel som er medlemmer i kristne trossamfunn utenfor statskirken. Byen har også et betydelig antall buddhister, hinduer og jøder.

Før innvandringen til Norge skjøt fart i 1970- og 1980-årene hadde ikke Oslo andre ikke-kristne menigheter enn Det Mosaiske Trossamfund, som ble etablert i hovedstaden i 1892. Deres første lokale lå i Mariboes gate 10. Deretter etablerte man synagoge i Osterhaugsgaten. 1903–17 holdt Det Mosaiske Trossamfunn til i Østre Elvebakke 4 ved Akerselva. Dagens synagoge i Bergstien ble innviet 21. mai 1920. Arkitekt var Herman Herzog.

Fra slutten av 1980-årene har muslimene vært den største religiøse gruppen utenfor Den norske kirke. Noen hundre etniske nordmenn har konvertert til islam, men langt de fleste muslimer har egen eller familiebakgrunn fra et land der islam dominerer. I 2008 fikk om lag 40 muslimske organisasjoner offentlig støtte for mer enn 40 000 medlemmer.