Gamlebyen kirke

Gamlebyen kirke, Ekebergveien 1, Oslo Hospitals kirke, sognekirke for Gamlebyen menighet (1880–1924 Oslo menighet). På tomten lå Fransiskanerklosteret fra 1290. Omrisset av klosterkirkens kor er markert med brostein i Ekebergveien foran kirken. Den ble ødelagt ved krigshandlinger 1567 (koret avdekket 1937). En ny kirke ble oppført i tilknytning til Oslo Hospital 1734. Etter en brann 1794 ble nåværende kirke oppført som langkirke med fasader av rappet gråstein med avstivede pilastre, saltak tekket med røde teglpanner; tårn i fire etasjer av pusset tegl med smårutede vinduer og kobberkledd, svungen tårnhjelm. Innviet 11. mai 1796 av biskop Christian Schmidt under navnet Oslo hospitals kirke. Kirken ble bygd i Louis Seize-stil med tårnet plassert i øst, midt på fasaden. 375 sitteplasser (i dag 250).

Fra 1734 ble kirken brukt som sognekirke for det gamle Oslo-distriktet. Den var annekskirke under Akers kirke frem til byutvidelsen 1859 og senere kirke for de delene av Aker sogn som lå sør for Strømsveien, i praksis Bekkelaget og deler av Nordstrand. Etter 1859 ble kirken midlertidig kirke for den nyopprettede Grønland menighet, og benyttet som annekskirke etter at Grønland kirke stod ferdig 1869 til Oslo menighet ble opprettet 1880 og kirken formelt ble en menighetskirke. Kirken eies fortsatt av Oslo Hospital og er ved siden av Lovisenberg den eneste menighetskirken i Oslo som er i privat eie.

Kirkeloven av 1851 krevde at minst 3/10 av menigheten skulle få plass på kirkebenkene. Etter en sterk befolkningsvekst hadde ikke kirken kapasitet til dette. I 1880-årene ble interiøret forandret, sakristier tilbygd og antall sitteplasser utvidet til 550. Restaurert og tilbakeført til et mer opprinnelig utseende 1934–39 (ark. Wilhelm K. Essendrop). Kirkerommet fikk buet hvelv og prekestolen ble igjen plassert over alteret. Altertavlen, Chr. Bruns malte originalkopi av Guido Renis Kristus på korset, ble flyttet til venstre sidevegg. Det ble laget en kopi av den originale døpefonten fra 1796 (er nå på Folkemuseet). Ved gjenåpningen julaften 1939 forrettet biskop Eivind Berggrav, og kong Haakon 7 overvar festgudstjenesten.

Den store kirkeklokken er støpt 1795 av Erich Schmidt i Christiania og har inskripsjonen: «Til Aaslo Hospitals kirke 1795 Gloria ex amore patrie.» Kirken har manuell ringing. Orgelet er fra 1919 og laget av Olsen & Jørgensen orgelbyggeri. Det har 22 stemmer og ble restaurert til kirkens 200-årsjubileum 1996. Da ble kirken også pusset opp innvendig.

Gamlebyen menighet ble 1984 slått sammen med Vålerengen menighet. Myndighetene ønsket egentlig å legge ned Gamlebyen menighet, men sterk motstand i bydelen hindret dette. Gamlebyen er fra 1984 et sogn under Vålerengen og Gamlebyen prestegjeld. Menigheten er en av bare to i Norge hvor under halvparten av befolkningen er medlemmer av Den norske Kirke, og kirken var 2008 den av statskirkene i Oslo som hadde lavest besøkstall på ordinære søn- og helligdagsgudstjenester.